Olje og gass

I 2008 var Norge rangert som den sjette største oljeeksportøren og den ellevte største oljeprodusenten i verden. Norge var verdens nest største gasseksportør og verdens femte største gassprodusent.

I følge Oljedirektoratet var den samlede produksjon av olje og gass på norsk kontinentalsokkel 242 millioner Sm3 oljeekvivalenter (o.e.) i 2008. Oljeproduksjonen gikk ned med nesten 4 prosent, mens gassproduksjonen økte med rundt 11 prosent i forhold til 2007.

Konsekvenser av utslipp til luft

Olje- og gassvirksomheten slipper ut stoffer til luft som bidrar til globale klimaeffekter og lokale effekter, som forsuring på land. Effektene av slike utslipp vil først kunne oppdages etter en viss tid, og kan derfor være vanskelige å påvise og knytte direkte til olje- og gassvirksomheten.

Konsekvenser av utslipp til sjø

Basert på det vi vet i dag har ikke utslippene til sjø fra olje- og gassvirksomheten store miljøkonsekvenser. Miljøovervåking viser at marine organismer trolig ikke utsettes for konsentrasjoner av stoffer som kan gi negative effekter. Dette gjelder både enkeltorganismer og hele bestander.

Men vi kjenner ikke fullt ut mulige langtidseffekter. Endringer kan skje over tid og kan være vanskelige å skille fra naturlige variasjoner.

Hittil har akutte utslipp av olje fra olje- og gassvirksomheten ikke ført til miljøeffekter av betydning. Dette skyldes i stor grad heldige omstendigheter. Utslippene har skjedd på tidspunkter hvor det har vært lite sårbare organismer tilstede i de aktuelle områdene.

Bruk av fossilt brensel fører til lokale, regionale og globale forurensningsproblemer. Både selve olje- og gassvirksomheten og bruk av olje og gass fører til forurensende utslipp. Bruken av fossile energikilder vil etter all sannsynlighet ikke avta framover. Presset på miljøet vil også øke, hvis det ikke gjøres vesentlige tiltak for å fjerne eller redusere utslippene.

Prognosene for norsk olje- og gassproduksjon tilsier at den vil holde seg relativt stabil de nærmeste årene. Det antas at oljeproduksjonen vil avta, mens produksjonen av gass vil øke. Myndighetene forventer at oljeselskapene gjør en betydelig innsats for å utvikle ny og forbedret teknologi som kan sikre at nasjonale og globale målsetninger nås.

Figuren under viser en prognose for produksjonen fra norsk sokkel. Prognosen tar utgangspunkt i anslag fra Oljedirektoratet over utvinnbare olje- og gassressurser.

Leting etter og utvinning av olje og gass fører til store utslipp til luft, vann og havbunn. Både virksomheten på feltene, legging av rørledninger, transport av olje og gass og foredling fører til utslipp. Når feltene stenges, vil disponeringen av innretninger og utstyr også bidra til utslipp og avfall som må håndteres.

Store utslipp av klimagasser og forsurende gasser

Olje- og gassvirksomheten bidrar med en betydelig del av de nasjonale utslippene til luft. I 2008 sto virksomheten for 27 prosent av klimagassutslippene, 24 prosent av NOx-utslippene og 39 prosent av NMVOC-utslippene i Norge.

Når feltene blir eldre og mengden produsert vann øker, må det brukes stadig mer energi for å skille ut det produserte vannet og rense eller injisere det i berggrunnen. Dermed øker også utslippene av klimagasser.

I 2008 var CO2-utslippene fra olje- og gassvirksomheten 13,8 millioner tonn, mot 13,3 millioner tonn i 2007. Fra 2001 til 2006 var utslippene relativt stabile. I 2007 økte utslippene noe på grunn av innkjøringsproblemer på LNG-anlegget på Melkøya ved Hammerfest. I 2008 skyldes økningen at myndighetene har pålagt operatørene en høyere beregningsfaktor for CO2-utslipp fra fakling offshore.

Kraftig nedgang i utslipp av miljøfarlige kjemikalier

I dag er det umulig å drive effektiv olje- og gassvirksomhet uten å bruke store mengder miljøfarlige kjemikalier. Om lag en fjerdedel av de kjemkaliene som brukes slippes ut i havet. Utslippene øker som regel med feltets alder. Dette skyldes at det kreves mer energi og flere kjemikalier for å få ut oljen og gassen etter hvert som reservoarene tømmes.

De største kjemikalieutslippene kommer fra boring av brønner. Kjemikaliene slippes ut sammen med utboret steinmasse. En stor del havner på havbunnen rundt boreinnretningene, men de fineste partiklene spres vidt med havstrømmene. Rester av borevæske fra Nordsjøen har for eksempel blitt funnet helt inn i Ytre Oslofjord.

I løpet av de siste 10 årene har utslippene av miljøfarlige kjemikalier blitt redusert med 99 prosent.

Relativt stabile utslipp av olje

Større eller mindre mengder vann følger alltid med oljen som produseres. Dette vannet kalles produsert vann, og inneholder naturlig lave konsentrasjoner av blant annet oljekomponenter, tungmetaller, radioaktive stoffer og produksjonskjemikalier.

Mengdene produsert vann øker som regel betydelig når feltene blir eldre. I dag produseres det omtrent like mye vann som olje på norsk sokkel. Utslipp av produsert vann er fortsatt, sammen med utslipp fra skip, den største kilden til oljeutslipp i Nordsjøen og Norskehavet.

Til tross for økende vannmengder har utslippene av produsert vann vært relativt stabile de siste årene. Dette skyldes at større mengder pumpes tilbake til berggrunnen. I 2008 gjaldt dette nesten 18 prosent av det produserte vannet. Resten ble renset og deretter sluppet ut i havet. Rensingen reduserer primært innholdet av oljekomponenter i det produserte vannet.

Akutte utslipp av olje og kjemikalier

Det har ikke vært noe stort uhellsutslipp i form av utblåsning av olje på norsk sokkel siden Bravo-utblåsningen på Ekofiskfeltet i 1977. Sannsynligheten for et slikt uhell er liten. Dersom det skulle skje, kan både de akutte effektene og langtidseffektene bli alvorlige, særlig for kystmiljø og sjøfugl.

De siste årene har det vært noen få store akutte utslipp av olje og kjemikalier. Totalbildet ellers er preget av mange små utslipp. Det har ikke blitt påvist noen direkte effekt av disse utslippene.

Den endelige løsningen på forurensningsproblemene ville være å slutte og bruke fossilt brensel. Dette er på kort sikt praktisk og politisk umulig. Både nasjonalt og internasjonalt satses det derfor på å redusere utslippene.

Nasjonal regulering av utslipp

Gjennom HMS-forskriften og utslippstillatelsene setter Klima- og forurensningsdirektoratet rammer for utslippene fra olje- og gassvirksomheten.

Krav til bruk av kjemikalier som er mindre miljøfarlige, krav om reduksjon i utslippene og utvikling av ny teknologi, har ført til at forurensningen per produsert enhet olje og gass avtar. Pålagt miljøovervåking bidrar til at effektene av utslippene holdes under oppsikt. Resultatet av reguleringene er at norsk olje- og gassvirksomhet i dag er en av de minst forurensende i verden.

Gjennom flere stortingsmeldinger har myndighetene satt mål for akseptabel miljøpåvirkning fra oljevirksomheten. Målsettingen er at ingen nye oljeinstallasjoner på norsk sokkel skal slippe ut olje og mulig miljøfarlige stoffer i havet. Innen utgangen av 2005 skulle eksisterende felt ha iverksatt tiltak for å nå dette målet. På noen felt har det blitt forsinkelser. For Barentshavet er det satt strengere krav til utslipp av olje og kjemikalier enn for andre deler av norsk kontinentalsokkel. Disse kravene er blant annet beskrevet i forvaltningsplanen for Barentshavet.

Internasjonalt samarbeid for utslippsreduksjon

Norge deltar i internasjonalt samarbeid for å redusere miljøbelastningen fra olje- og gassvirksomheten. De viktigste initiativene er:

• Oslo- og Pariskonvensjonen for utslipp til sjø (OSPAR)
• Kyotoavtalen for utslipp av klimagasser
• Gøteborgprotokollen for utslipp av blant annet gasser med forsurende effekt og VOC