I følge Oljedirektoratet var den samlede produksjon av olje og gass på norsk kontinentalsokkel 230,4 millioner Sm3 oljeekvivalenter i 2010. Oljeproduksjonen gikk ned med nesten 10 prosent, mens gassproduksjonen økte med rundt 3 prosent i forhold til 2009.

Kartet under viser olje- og gassfelt i drift, felt hvor det er gjort nye funn, rørledninger og overflateinstallasjoner i norske havområder. Du kan zoome i kartet og utforske forskjellige deler av sokkelen nærmere.

Prognoser fram mot 2030

Prognosene for norsk olje- og gassproduksjon tilsier at produksjonen fram til 2020 vil være omtrent på samme nivå som i dag. Oljeproduksjonen forventes å avta, mens produksjonen av gass ventes å øke. Fram mot 2030 forventes produksjonen å avta.

Både selve olje- og gassproduksjonen og bruken av olje og gass fører til utslipp som gir lokale, regionale og globale forurensninger.

Konsekvenser av utslipp til luft

Olje- og gassvirksomheten slipper ut gasser til luft som bidrar til globale klimaeffekter og regionale effekter, som forsuring på land. Det er mange kilder til slike utslipp, og det er vanskelig å finne konkrete sammenhenger mellom kilder og effekter.

Olje- og gassvirksomheten er blant de største nasjonale kildene til denne typen utslipp. Utslippene er i hovedsak knyttet energiproduksjon, fakling og diffuse utslipp fra prosessen, kaldventilering og lagring og lasting.

Konsekvenser av utslipp til sjø

Utslipp av olje og kjemikalier kan både gi akutte og langvarige effekter på livet i havet. Kunnskapen om miljøeffektene er størst når det gjelder akutte utslipp av olje og utslipp av borevæske og borekaks.

Ut i fra det vi vet, har ikke de regulære utslippene i dag store konsekvenser for miljøet. Miljøovervåking viser at marine dyr i liten grad utsettes for stoffer i konsentrasjoner høye nok til å gi negative effekter. Dette gjelder både enkeltorganismer og hele bestander.

Hittil har heller ikke akutte utslipp av olje og kjemikalier ført til miljøeffekter av betydning som vi kjenner til. Dette skyldes i stor grad heldige omstendigheter. Utslippene har skjedd på tidspunkter hvor det har vært lite sårbare organismer til stede i de aktuelle områdene. Det kan også hende at overvåkingsmetodene vi bruker, ikke fanger opp eventuelle skader.

• Les mer om olje- og gassproduksjonens miljøkonsekvenser 

Leting etter og utvinning av olje og gass fører til store utslipp til luft, vann og havbunn. Både virksomheten på feltene, legging av rørledninger, transport av olje og gass og foredling fører til utslipp. Når feltene stenges, bidrar disponeringen av installasjoner og utstyr også til utslipp og avfall som må håndteres.

Store utslipp av klimagasser og forsurende gasser

Olje- og gassvirksomheten bidrar med en betydelig del av de nasjonale utslippene til luft. I 2010 sto virksomheten for 25 prosent av de norske klimagassutslippene og rundt 27 prosent av utslippene av henholdsvis NOx og nmVOC (flyktige organiske forbindelser uten metan).

I 2010 var CO2-utslippene 12,6 millioner tonn. Fra 2001 til 2006 var utslippene relativt stabile. Utslippsøkningen i 2007/2008 skyldtes blant annet innkjøringsproblemer på LNG-anlegget på Melkøya ved Hammerfest.

Når olje- og gassfeltene blir eldre, kreves det ofte mer energi for å håndtere økte mengder produsert vann som skal renses eller injiseres i berggrunnen. Dermed øker også utslippene av klimagasser.

Kraftig nedgang i utslipp av miljøfarlige kjemikalier

I dag er det umulig å drive effektiv olje- og gassvirksomhet uten å bruke store mengder kjemikalier. Om lag en fjerdedel av de kjemikaliene som brukes slippes ut i havet.

Etter hvert som reservoarene tømmes kreves det mer kjemikalier for å få ut oljen og gassen. Utslippene øker derfor som regel med feltets alder. Både forbruket og utslippet av kjemikalier har gått noe opp de siste årene, men økningen gjelder bare kjemikalier som antas å ha ingen, eller svært liten, negativ effekt på miljøet. 

Utslippene av miljøfarlige kjemikalier (rød og sort kategori) har derimot blitt kraftig redusert.

Relativt stabile utslipp av olje

Større eller mindre mengder vann følger alltid med oljen som produseres. Dette vannet kalles produsert vann, og inneholder naturlig lave konsentrasjoner av blant annet oljekomponenter, tungmetaller, radioaktive stoffer og produksjonskjemikalier.

Mengdene produsert vann øker som regel betydelig når feltene blir eldre. Siden 2004 er det produsert mer vann enn olje på norsk sokkel. Utslipp av produsert vann er fortsatt, sammen med utslipp fra skip, den største kilden til oljeutslipp i Nordsjøen og Norskehavet.

Til tross for økende vannmengder har utslippene av produsert vann vært relativt stabile de siste årene. Dette skyldes at større mengder pumpes tilbake til berggrunnen. I 2010 gjaldt dette ca. 17 prosent av det produserte vannet. Resten ble renset og deretter sluppet ut i havet.

Akutte utslipp av olje og kjemikalier

Det har ikke vært noe stort uhellsutslipp i form av utblåsning av olje på norsk sokkel siden Bravo-utblåsningen på Ekofiskfeltet i 1977. Sannsynligheten for et slikt uhell er liten. Dersom det skulle skje, kan både de akutte effektene og langtidseffektene bli alvorlige, særlig for kystmiljø og sjøfugl.

De siste årene har det vært noen få store akutte utslipp av olje og kjemikalier, det største var i 2007. Totalbildet ellers er preget av mange små utslipp. Det har ikke blitt påvist noen direkte effekt av disse utslippene.

Gjennom flere stortingsmeldinger har myndighetene satt mål for hva som regnes som akseptabel miljøpåvirkning fra olje- og gassvirksomheten. Målene følges opp ved at myndighetene stiller krav gjennom lover, forskrifter og vilkår i tillatelsene til å drive olje- og gassvirksomhet.

Nasjonal regulering av utslipp

Gjennom HMS-forskriften og tillatelser etter forurensningsloven setter Klima- og forurensningsdirektoratet rammer for utslippene fra olje- og gassvirksomheten.

Klif stiller strenge krav til at operatørene bruker kjemikalier som inneholder minst mulig miljøfarlig stoff, at utslippene er så lave som mulige og at operatørene utvikler ny teknologi. Dette har ført til at mange av utslippene er mye lavere enn før. Pålagt miljøovervåking bidrar til at effektene av utslippene holdes under oppsikt.

Målsettingen er at ingen nye oljeinstallasjoner på norsk sokkel skal slippe ut olje og mulig miljøfarlige stoffer i havet. Innen utgangen av 2005 skulle eksisterende felt ha iverksatt tiltak for å nå dette målet. På noen felt har det blitt forsinkelser.

Internasjonalt samarbeid for utslippsreduksjon

Norge deltar i internasjonalt samarbeid for å redusere miljøbelastningen fra olje- og gassvirksomheten. De viktigste initiativene er:

• Oslo- og Pariskonvensjonen for utslipp til sjø (OSPAR)
• Kyotoavtalen for utslipp av klimagasser
• Gøteborgprotokollen for utslipp av blant annet gasser med forsurende effekt og VOC
• EUs regelverk, herunder for eksempel kvotedirektivet