Klikk på bildet så får du se animasjonen:
Kilde: Klima- og forurensingsdirektoratet
Mange ulike forurensningskilder
Forurenset sjøbunn kan oppstå som følge av utslipp fra industribedrifter eller havner, men også som følge av avrenning fra forurensede områder på land, slik som byer og avfallsfyllinger. Langtransportert forurensning kan også utgjøre en kilde til miljøgifter i sedimenter, men stort sett bidrar lokale kilder mest til forurensning av sjøbunnen. Tilførsler av miljøgifter til fjordene i Norge har skjedd over lang tid, men hovedtyngden av utslippene har skjedd de siste 50 årene.
Hvilke miljøgifter som utgjør problemet i et område avhenger av hvilke virksomheter som er, eller har vært dominerende lokalt. Kadmium, kvikksølv, bly, TBT, PCB, PAH og dioksiner er eksempler på miljøgifter som er vanlige å finne i sedimenter langs norskekysten.
I noen områder består forurensningen av en eller noen få grupper miljøgifter, som kan knyttes til enkeltkilder. Men i de fleste områder, særlig i tilknytning til byer, er det mange kilder til forurensningen. Her inneholder sedimentene ofte en blanding av mange ulike miljøgifter.
Industrien er den største kilden
Den klart største kilden til forurensning av sedimenter er, og har vært industrien. Selv om det i de senere årene har blitt innført strengere krav til rensing og begrensning av utslipp, er utslipp fra industrien fortsatt et miljøproblem. Eksempler på industri som slipper ut forurensning til vann er blant annet smelte- og aluminiumverk, kjemisk og mekanisk industri og gruver.
Forurenset sjøbunn er et spesielt problem i Norge
Forurenset sjøbunn er et problem i havneområder over hele verden, men det er noen grunner til at dette er et spesielt problem i Norge. Én av disse er at store deler av norskekysten består av fjorder. Tradisjonelt har industri og havner ligget innerst i fjordene beskyttet mot vær og vind, og med tilgang til billig kraft fra elver som renner ut innerst i fjorden.
Fordi fjordene ofte er dype, med en grunn terskel lenger ute, har de lav vannutskiftning i dypere vannlag nær sjøbunnen. Dette har ført til at forurensning fra industri og havner innerst i fjordene ikke har blitt transportert ut til havet med vannstrømmer, men i stor grad har hopet seg opp i sedimentene. I norske fjorder finner vi derfor i dag forurensning fra mange tiår tilbake.
Forurenset sjøbunn kan selv bli en kilde til forurensning
Forurensning kan spre seg fra sedimentene på sjøbunnen til vann og organismer. I hvilken grad sedimentene er en kilde til forurensning avhenger blant annet av hvilke miljøgifter som er til stede.
Hvor sterkt miljøgifter binder seg opp i partikler varierer i stor grad, og enkelte miljøgifter løser seg lettere i vann enn andre. Finpartikulært materiale binder lettere opp miljøgifter enn det mer grovkornete masser gjør. Innholdet av organisk materiale i sedimentet er også sentralt. Organisk materiale binder mange typer miljøgifter, og er dermed med på å avgjøre hvor lett miljøgiftene lekker ut til vannet og blir tilgjengelige for organismer.
Om forurensningen er i overflaten av sedimentene spres den lettere enn om den ligger dypere ned. Dette er fordi miljøgiftene i overflatelaget lettere virvles opp og lekker ut til omgivelsene. En annen forklaring er at organismer normalt ikke lever dypere ned i sedimentmassene enn om lag en halv meter, hvorav de øverste 10-15 cm er de mest attraktive. Miljøgifter langt nede i sedimentet har også gjerne ligget der i lang tid. Vi regner med at jo lenger miljøgifter har vært lagret i sedimenter, jo sterkere er de bundet opp i partikler, og desto lavere er sannsynligheten for at de lekker ut til omgivelsene.
Figuren under viser tre hovedmåter forurensning kan spres fra sedimenter:
1. Forurensningen kan lekke fra sedimentene og ut i vannet gjennom direkte utlekking, eller ved at organismer som lever i sedimentet rører rundt i sedimentmassene og virvler dem opp.
2. Forurensningen kan tas opp i organismer. Når organismene blir spist av andre kan miljøgiftene føres videre i næringskjeden.
3. Sedimentene kan virvles opp av strømmer, bølger eller båtpropeller.
Det tar lang tid før forurenset sjøbunn dekkes av rene sedimenter
Når et utslipp er stoppet vil det gradvis legge seg rene masser over de forurensede sedimentene. På denne måten vil den forurensede sjøbunnen etter hvert ikke komme i kontakt med dyr eller blir virvlet opp. I de fleste norske havner og fjorder går imidlertid denne naturlige sedimenteringen svært sakte. Det vil si at det tar lang tid før forurenset sjøbunn dekkes til av rene sedimentmasser, hvis ikke fysiske tiltak iverksettes.