Fylkesvise tiltaksplaner

I stortingsmelding nr. 12 ”Rent og rikt hav” som kom i 2001/2002 ble det foreslått å lage fylkesvise tiltaksplaner. I stortingsmelding nr. 14 ”Sammen for et giftfritt miljø” (2006-2007) la regjeringen frem en handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn. Handlingsplanen bygger på arbeidet som er gjort med de fylkesvise tiltaksplanene.

Fylkesmannen og Klima- og forurensningsdirektoratet har ansvaret for planene

Miljøvernavdelingene hos Fylkesmannen har hatt ansvaret for å utarbeide fylkesvise tiltaksplaner for forurenset sjøbunn. Klima- og forurensningsdirektoratet og Fylkesmannen har nå et felles ansvar for at planene følges opp videre, og for at det blir ryddet opp i de mest forurensede sjøområdene langs kysten.
 
Oppfølgingen av tiltaksplanene gjøres blant annet ved å legge til rette for samarbeid mellom lokale aktører, ved å pålegge de som er ansvarlige for forurensningen å rydde opp i sine områder og ved å bidra med midler der det ikke er mulig å finne noen som er ansvarlige. Klima- og forurensningsdirektoratet og Fylkesmannen behandler søknader om tiltak i forurenset sjøbunn på hver sine områder, og kan også kreve at det gjennomføres undersøkelser eller overvåking.

Ulike faser i arbeidet med fylkesvise tiltaksplaner

Fase 1: Kartlegging

Fase 1 ble gjennomført i 2003. 29 kystområder med kostholdsråd fra Mattilsynet ble valgt ut. Forurensningssituasjonen i sjøen, forurensningskilder på land og kunnskapsgrunnlaget ble kartlagt i disse 29 områdene.

Fase 2: Risikovurdering og tiltaksplan

Av de 29 kystområdene ble 17 områder prioritert for tiltaksplaner i fase 2. Det var ulike årsaker til at de siste 12 ikke ble prioritert. I enkelte områder viste kartleggingen at forurensningssituasjonen var mindre alvorlig enn man hadde trodd. I andre områder må det ryddes opp i kjente forurensingskilder på land før man kan gjøre tiltak i forhold til den forurensede sjøbunnen. Prioriteringen ble også gjort ut fra ressurshensyn.

Forurensningssituasjonen i de 17 prioriterte områdene er vurdert opp mot ønsket miljøtilstand. Det er gjennomført tilleggsundersøkelser og risikovurderinger av de forurensede sedimentene, og foreslått tiltak som skal gjennomføres. Kostnader og effekter av tiltakene er vurdert, og det er laget tidsplaner for arbeidet. Tiltaksplanene for fase 2 var hovedsaklig ferdige ved utgangen av 2005.

Fase 3: Videre arbeid

De fleste av tiltaksplanområdene er nå gått inn i fase 3 av oppryddingsarbeidet, tiltaksrettede undersøkelser. I noen områder har opprydningen allerede startet opp. Før tiltak kan igangsettes må flere forhold avklares:

• hvilke tiltak skal gjennomføres hvor
• hvilke metoder skal brukes
• hvor mye sediment må eventuelt fjernes
• hvor skal man gjøre av sedimentene
• hvem skal være ansvarlig for gjennomføringen

I ”Handlingsplanen for forurenset sjøbunn” er det på nytt valgt ut hvilke områder fra fase 2 som skal prioriteres for tiltak. Dette gjelder områder hvor undersøkelsene har kommet langt, og hvor forurensningskildene i stor grad er under kontroll. I disse områdene finnes det også lokale krefter som ønsker å påskynde prosessen. I blant annet Drammen, Sandefjord, Tromsø, Oslo, Kristiansand og Hammerfest er det nå igangsatt og fullført tiltak i deler av tiltaksplanområdene.

I andre områder er det større usikkerhet i forhold til kilder, og noen ganger er det også uklart om det er nødvendig å gjennomføre tiltak. I alle disse områdene er man nå likevel godt i gang med å planlegge hvilke tilleggsundersøkelser som må gjøres, og hvem som skal være ansvarlig for gjennomføringen. I Bergen og Grenland utføres det nå tiltaksrettede undersøkelser og pilotstudier for å kunne teste ut ulike metoders egnethet til bruk i større skala.

Fase 4 og 5: Gjennomføring og etterkontroll

Fase 4 vil være selve gjennomføringen av tiltakene, mens fase 5 vil være etterkontroll.

Forurenser skal betale for oppryddingen

Innenfor forurensningsområdet er det et prinsipp at forurenser skal betale. Dette prinsippet gjelder også for opprydding i forurensede sedimenter. I de fleste tilfeller vil bedriften som har stått for utslippet bli definert som forurenser. Virksomheter som fører til at forurensede sedimenter virvles opp og spres kan imidlertid også bli definert som forurenser.

Staten må bidra med midler i enkelte tilfeller

Ofte kan det være vanskelig å avklare hvem som er ansvarlig for forurensningen. Bedrifter i området kan være lagt ned, eller flere bedrifter kan være uenige om hvem som er årsak til forurensningen. Å avklare ansvarsforholdene er derfor en stor utfordring. I tilfeller der det er umulig å avklare hvem som er ansvarlig, eller hvor det bare er avklart hvem som er ansvarlig for deler av de forurensede områdene, må staten være med og finnansiere opprydningstiltak.