Forurenset sjøbunn

Eitrheimsvågen i Odda før opprydding i de forurensede sedimentene.

Da 120 større og mindre lokaliteter i norske fjorder ble undersøkt i perioden 1993 til 1996, var rundt 90 av dem meget sterkt forurensede med én eller flere miljøgifter. Eksempler på miljøgifter som er vanlige i sedimenter er TBT, ulike typer PCB og PAH og tungmetaller som kvikksølv, bly og kadmium. I dag har over 800 kvadratkilometer av norskekysten fått innført kostholdsråd av Mattilsynet på bakgrunn av høye verdier av miljøgifter i sjømat. En stor del av miljøgiftene i sjømat kan stamme fra forurensede sedimenter.

Områder ved byer og havner vil kunne ha mange ulike kilder til forurensning av sjøbunnen. I fjorder som er tilknyttet industri er det derimot ofte bare én eller noen få kilder. Forurenset sjøbunn påvises også i områder der det i dag ikke finnes åpenbare aktive kilder, men hvor det tidligere har vært industri, avfallsfyllinger, dumpeplasser eller liknende.

Myndighetene mangler fortsatt full oversikt

Selv om vi har oversikt over de mest forurensede områdene langs norskekysten, har vi ikke fullstendig kartlagt alle lokaliteter med forurensede sedimenter. I mange tilfeller vet vi heller ikke hvor alvorlig forurensningssituasjonen er. Staten arbeider derfor kontinuerlig med kartlegging av sjøbunnen i nye områder. Når sedimentene blir nærmere undersøkt i årene som kommer, vil vi sannsynligvis oppdage flere nye forurensede lokaliteter.

Miljøgifter i sedimenter kan spres videre til omgivelsene. Dette kan blant annet skje ved utlekking av gifter fra sedimentet til vann. Oppvirvling av sedimenter, for eksempel av båtpropeller, kan lede til at miljøgifter skilles ut i vannet og blir mer tilgjengelige for opptak i organismer. Miljøgifter i sedimenter kan også spres fra sedimentene ved at de blir tatt opp av organismer som lever i og/eller beiter direkte på sediment. Giftene fra sedimentene kan da føres videre oppover i næringskjeden ved at for eksempel fisk spiser disse organismene. På denne måten  kan miljøgiftene spres fra sedimentene også i lang tid etter at gifttilførselen er stanset.

Effekter på dyr

Miljøgifter som finnes i sediment kan blant annet føre til redusert formeringsevne, forstyrrelse av immunforsvaret, gi hemmet vekst eller i ytterste konsekvens lede til økt dødelighet hos marine organismer. Det er for eksempel vist at snegler kan bli tvekjønnede og sterile når de blir utsatt for miljøgiften TBT. TBT ble tidligere brukt i bunnstoff på båter for å hemme veksten av alger og andre organismer. Stoffet har også blitt brukt til impregnering av tre, og som tilsetningsmiddel i en rekke husholdningsartikler, blant annet i plast, som vern mot soppangrep. Selv om bruk av TBT i dag er forbudt er miljøgiften ubredt i sedimenter langs kysten.

Enkelte typer PCB og PAH har vist seg å kunne virke østrogenhermende slik at hannfisk starter produksjon av proteiner som normalt hovedsaklig dannes hos hunnfisk. Varianter av slike miljøgifter kan også blant annet virke kreftfremkallende og svekke immunforsvaret til marine dyr.

Effekter på mennesker

Miljøgifter som er vanlige i sedimenter kan ha mange ulike helseeffekter på oss mennesker. Det er blant annet kjent at enkelte av giftene kan virke inn på organfunksjon, nervesystem og immunforsvar, eller være kreftfremkallende.

I flere områder inneholder fisk og skalldyr så høye konsentrasjoner av enkelte miljøgifter at myndighetene fraråder å spise sjømat herfra. I dag er det kostholdsråd i 32 fjord- og havneområder langs norskekysten. Fra høsten 2008 gjennomføres nye undersøkelser av miljøgiftinnholdet i organismer ved mange lokaliteter. Disse undersøkelsene vil danne grunnlag for revurdering av kostholdsrådene.

Årsaken til at organismer kan inneholde høye konsentrasjoner av miljøgifter er at mange miljøgifter akkumuleres i næringskjeden. Hvorvidt en miljøgift akkumuleres for eksempel i fisk, vil være av avgjørende betydning for om vi mennesker blir eksponert for miljøgifter fra sedimenter gjennom maten eller ikke. Mange miljøgifter som PCB hoper seg opp i fett, og det anbefales derfor at man ikke spiser lever fra fisk i enkelte områder. Andre miljøgifter som PAH brytes raskt ned av fisken selv, og det er derfor ikke vanlig å finne betydelige mengder PAH i fisk. Bløtdyr, som for eksempel blåskjell, er ikke like effektive til å bryte ned PAH, og vi kan derfor få i oss slik miljøgift via konsum av PAH-forurensede skjell. TBT er svært giftig for mange marine organismer selv ved veldig lave konsentrasjoner. I forhold til mennesker regnes TBT-forurenset sediment likevel ikke som noen spesiell fare. Dette er fordi konsentrasjonene vi normalt vil utsettes for gjennom konsum av sjømat er for lave til å ha en helsemessig betydning.

Mange miljøgifter bindes godt opp i partikler og organisk materiale i sedimentet, og vil derfor ikke være så tilgjengelige for opptak i organismer. Selv om sedimentet i et område kan være forurenset, betyr det derfor ikke nødvendigvis at dette utgjør noen direkte risiko for oss mennesker ved konsum av sjømat, bading eller andre aktiviteter. 

Effekter for ulike brukerinteresser

Fjordene og kystområdene våre er svært viktige for næringsutvikling langs kysten. Forurenset sjøbunn kan begrense mulighetene både for fiske, oppdrett og turisme. Forurensning i sjøbunnen er også et problem i forhold til skipstrafikk, og det stadig økende behovet for havner til å kunne ta i mot større skip. Trafikk fra store båter vil kunne medføre økt oppvirvling av sedimentmasser og dermed spredning av forurensning. Bruk av større transportfartøyer vil nødvendiggjøre fjerning av både rene og forurensede sedimenter i skipsfarleder i tiden fremover. Utbedringer av farleder er nødvendig for å sikre skipstrafikken, men vil også kunne gi positive miljøeffekter ved at forurensede sedimenter ryddes opp.  

I mange områder langs norskekysten bidrar utslipp av miljøgifter fra industri, bosetning, forurenset grunn, deponier og langtransporterte tilførsler til forurensning av sedimenter. Selv om mange av utslippene er redusert de siste årene, skjer det fortsatt omfattende utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Se figur som illustrerer hvordan sjøbunnen forurenses

Utslipp fra diffuse forurensingskilder er vanskelige å stoppe

Siden tilførselen av miljøgifter til sjøbunnen kan komme fra mange ulike og ofte diffuse forurensningskilder, er det ofte svært vanskelig å stoppe og få oversikt over alle kildene til forurensningen. Spesielt for sjøområder som ligger nær store byer vil det være mange og kanskje usikre kilder. For eksempel kan utslipp av miljøgifter fra veitrafikk, og eldre bygninger som rives eller pusses opp, lett havne i sjøen ved nedbør. Langtransportert forurensning er også et problem i mange områder. Slike tilførsler vil det så å si være umulig å få stoppet fullstendig.

Naturlig nydannelse av sedimenter går sakte

Naturlige nydannelse av sedimenter skjer langsomt i Norge. Dette betyr at det tar lang tid før forurensningen på sjøbunnen blir dekket av rene masser, som tilføres sjøbunnen fra elver og annen avrenning fra land, uten aktive tiltak. Så lenge de forurensede sedimentene ligger åpent vil de kunne fortsette å være en kilde til spredning av miljøgifter.

Myndighetene har et stort fokus på å forbedre forurensningssituasjonen i sjøbunnen. Tiltak i sedimenter blir ofte svært dyre, og det er fortsatt stor mangel på kunnskap om effekten av forskjellige tiltak. Stortingsmeldingen "Rent og rikt hav" (St. meld. nr. 12, 2001-2002) beskrev opprinnelig regjeringens politikk på arbeidet med forurensede sedimenter. I desember 2006 presenterte regjeringen stortingsmeldingen "Sammen for et giftfritt miljø" (St. meld. nr. 14, 2006-2007). Å komme videre i prosessen med opprydding i forurenset sjøbunn, var et av de viktigste temaene i denne meldingen.

Fylkesvise tiltaksplaner

Myndighetene har laget fylkesvise tiltaksplaner for 29 områder langs norskekysten som er belastet med forurensede seidmenter. Målet med disse planene er å sikre en helhetlig regional vurdering og opprydning i større kyst- og fjordområder. Fylkesmannen i de ulike områdene har hatt ansvar for å utarbeide planene som blant annet omfatter mål for ønsket miljøkvalitet, aktuelle tiltak for å nå disse målene samt effekter og kostnader ved gjennomføring av tiltakene.

I alt 17 av de 29 opprinnelige områdene ble prioritert for videre undersøkelser. Disse ytterligere undersøkelsene ble i hovedsak avsluttet i 2005. Forurensningsmyndighetene utarbeidet på bakgrunn av undersøkelsene en handlingsplan som beskriver hvilke områder som prioriteres for tiltak. Detaljerte gjennomføringsplaner blir nå laget for de forskjellige områdene, og noen steder har oppryddingen allerede startet.

Havner og skipsverft

I havnene har det i mange tilfeller foregått utslipp av miljøgifter over lang tid, samtidig som forurensede sedimenter stadig virvles opp av vannstrømmer fra båtpropeller. I mange av de største havnene i Norge vil det være nødvendig med undersøkelser av forurensningssituasjonen i sedimentene i tiden som kommer. Pålegg om slike undersøkelser ble sendt flere store havner våren 2008, og behovet for eventuelle tiltak vil bli vurdert i 2009. I løpet av 2009 vil myndighetene også sende ut pålegg om slike undersøkelser ved flere store industrihavner langs kysten.

Utenfor skipsverft har det vært store utslipp blant annet som følge av spyling og sandblåsing av skipsskrog. Dette har medført omfattende tilførsel av maling og bunnstoff (TBT) til sjøbunnen gjennom årenes løp. Vi vet ikke nok om hvilke konsekvenser dette har hatt for miljøet. Staten har nå satt i gang et omfattende arbeid for å undersøke forurensningssituasjonen rundt de 100 antatt mest forurensede skipsverftene i Norge. Pålegg om undersøkelser av forurensningssituasjonen utenfor disse verftene kom i 2007, og undersøkelsene vil bli gjennomført i løpet av 2008.

Mekanisk mudring kan for eksempel foregå med en miljøgrabb. Bildet viser at bruk av siltgardin og lenser kan hindre spredning av forurensede partikler når man mudrer. Foto: Jon Egil Vinje, Fylkesmannen i Vest-Agder

Risiko må være kartlagt før tiltak gjennomføres

Før det kan gjennomføres tiltak i forurensede sedimenter må omfanget av forurensningen og risikoen knyttet til forskjellige tiltak være kartlagt. Det er ikke fornuftig å gjennomføre tiltak før utslippene som har ført til forurensning av sedimentene er kartlagt og strengt regulert, eller aller helst fullstedig stanset. Utslippsbegrensninger for industrien, opprydding i forurenset grunn og arbeid for å begrense mengden miljøgifter i produkter er derfor like viktige tiltak som selve oppryddingsarbeidet.