Eitrheimsvågen i Odda før opprydding i de forurensede sedimentene.
Forurenset sjøbunn er et utbredt problem
Fra 1993 til 1996 ble 120 større og mindre lokaliteter i norske fjorder undersøkt for miljøgifter i sjøbunnen. Rundt 90 av dem var meget sterkt forurenset med én eller flere miljøgifter. Eksempler på miljøgifter som er vanlige i sedimenter er TBT, PCB, PAH og tungmetaller som kvikksølv, bly og kadmium. Høye konsentrasjoner av miljøgifter i sjømat har ført til at Mattilsynet har gitt kostholdsråd for over 800 km2 av norskekysten. En stor del av miljøgiftene i sjømat kan stamme fra forurensede sedimenter.
Ved byer og havner vil det ofte være mange kilder som kan forurense sjøbunnen. I andre tilfeller det bare én eller noen få kilder. Sjøbunnen kan også være forurenset i områder der det i dag ikke finnes åpenbare forurensningskilder, men hvor det tidligere har vært industri, avfallsfyllinger eller dumpeplasser.
Forurenset sjøbunn kan bidra til å spre miljøgifter
Miljøgifter i sedimenter kan spres videre til omgivelsene. Dette kan blant annet skje ved utlekking av miljøgifter fra sedimentet til vann. Miljøgifter i sedimenter kan også spres ved at de blir tatt opp av organismer som lever i eller beiter direkte på sediment. Miljøgiftene kan føres videre oppover i næringskjeden når for eksempel fisk spiser disse organismene. På denne måten kan miljøgiftene spres fra sedimentene i lang tid etter at tilførselen er stanset.
Mange miljøgifter bindes godt opp i partikler og organisk materiale i sedimentet, og vil derfor ikke være så tilgjengelige for opptak i organismer. Selv om sedimentet i et område kan være forurenset, betyr det derfor ikke nødvendigvis at dette utgjør noen direkte risiko for oss mennesker ved konsum av sjømat, bading eller andre aktiviteter.
Effekter for dyr
Miljøgifter som finnes i sediment kan blant annet føre til redusert formeringsevne, forstyrrelse av immunforsvaret, gi hemmet vekst eller i ytterste konsekvens lede til økt dødelighet hos marine organismer. Det er for eksempel vist at snegler kan bli tvekjønnede og sterile når de blir utsatt for miljøgiften TBT. TBT ble tidligere i hovedsak brukt i bunnstoff på båter for å hemme veksten av alger og andre organismer. Selv om bruk av TBT er forbudt er miljøgiften fortsatt ubredt i sedimenter langs kysten.
Enkelte typer PCB og PAH har vist seg å kunne virke østrogenhermende slik at hannfisk starter produksjon av proteiner som normalt bare dannes hos hunnfisk. Varianter av slike miljøgifter kan også blant annet virke kreftfremkallende og svekke immunforsvaret til marine dyr.
Effekter for mennesker
Mennesker eksponeres sjelden direkte for miljøgifter fra sediment, men kan få i seg miljøgiftene herfra gjennom konsum av forurenset sjømat. Hvis vi spiser mye forurenset sjømat kan vi over kunne få relativt høye konsentrasjoner av miljøgifter i kroppen som kan medføre negativ helseeffekt. Miljøgifter som er vanlige i sedimenter kan ha flere ulike helseeffekter på mennesker. Noen miljøgifter kan virke inn på organfunksjon, nervesystem og immunforsvar, eller være kreftfremkallende.
I flere områder inneholder fisk og skalldyr så høye konsentrasjoner av enkelte miljøgifter Mattilsynet fraråder å spise sjømat herfra. Det er kostholdsråd i 32 fjord- og havneområder langs norskekysten.
Hvorvidt en miljøgift akkumuleres for eksempel i fisk, vil være av avgjørende betydning for om vi mennesker blir eksponert for miljøgifter fra sedimenter gjennom maten eller ikke.
Mange miljøgifter, som PCB hoper seg opp i fett, og det anbefales derfor at man ikke spiser lever fra fisk i enkelte områder. Andre miljøgifter, som PAH, brytes raskt ned av fisken selv, og det er derfor ikke vanlig å finne betydelige mengder PAH i fisk. Bløtdyr, som for eksempel blåskjell, bryter ikke ned PAH like effektivt, og vi kan derfor få i oss slik miljøgift når vi spiser PAH-forurensede skjell.
TBT er svært giftig for mange marine organismer selv ved veldig lave konsentrasjoner. For mennesker regnes TBT-forurenset sediment likevel ikke som noen spesiell fare. Dette er fordi konsentrasjonene av TBT vi normalt utsettes for når vi spiser sjømat, er for lave til å ha en helsemessig betydning.
Effekter for ulike brukerinteresser
Forurenset sjøbunn kan begrense mulighetene både for fiske, oppdrett og turisme. Forurenset sjøbunn er også et problem i forhold til skipstrafikk, og det stadig økende behovet for havner til å kunne ta i mot større skip. Trafikk fra store båter vil kunne medføre økt oppvirvling av sedimentmasser og dermed spredning av forurensning. Bruk av større transportfartøyer vil nødvendiggjøre fjerning av både rene og forurensede sedimenter i skipsfarleder i tiden fremover. Utbedringer av farleder er nødvendig for å sikre skipstrafikken, men vil også kunne gi positive miljøeffekter ved at forurensede sedimenter ryddes opp.
Sjøbunnen forurenses fortsatt, men mindre enn før
I mange områder langs norskekysten bidrar utslipp av miljøgifter fra industri, bosetning, forurenset grunn, deponier og langtransporterte tilførsler til forurensning av sedimenter. Selv om mange av utslippene er redusert de siste årene, skjer det fortsatt utslipp av miljøgifter.
Utslipp fra mange små forurensningskilder er vanskelige å stoppe
Miljøgiftene vi finner på sjøbunnen kan komme fra mange forskjellige forurensningskilder. Ofte er det svært vanskelig å få oversikt over alle. Dette gjelder særlig sjøområder som ligger nær store byer. For eksempel kan utslipp av miljøgifter fra veitrafikk og eldre bygninger som rives eller pusses opp, lett havne i sjøen ved nedbør. Langtransportert forurensning er også et problem i mange områder. Slike tilførsler vil det så å si være umulig å få stoppet fullstendig.
Naturlig nydannelse av sedimenter går sakte
Naturlige nydannelse av sedimenter skjer langsomt i Norge. Dette betyr at det tar lang tid før forurensningen på sjøbunnen blir dekket av rene masser, som tilføres sjøbunnen fra elver og annen avrenning fra land. Så lenge de forurensede sedimentene ligger åpent vil de kunne fortsette å være en kilde til spredning av miljøgifter.
Kartlegging, undersøkelser og opprydding
Myndighetene arbeider for å forbedre forurensningssituasjonen i sjøbunnen. Tiltakene blir ofte svært dyre, og det er fortsatt stor mangel på kunnskap om effekten av tiltakene.
Tiltaksplaner for fylkene
Myndighetene har laget fylkesvise tiltaksplaner for 29 områder langs norskekysten. Målet er å sikre en helhetlig regional vurdering og opprydning i større kyst- og fjordområder. Fylkesmannen har hatt ansvaret for å utarbeide planene som omfatter mål for ønsket miljøkvalitet, aktuelle tiltak, effekter og kostnader ved gjennomføring av tiltakene.
I første omgang ble i alt 17 av de 29 områdene prioritert for videre undersøkelser. Undersøkelsene ble i hovedsak avsluttet i 2005. Detaljerte planer blir nå laget for flere av områdene, og noen steder har opprydningen startet
Havner og skipsverft
Ved mange av de største havnene i Norge er det nødvendig å få et klarere bilde av forurensningsituasjonen i sedimentene, og i hvor stor grad havneaktivitet fører til spredning av forurensning. Våren 2008 fikk flere store trafikkhavner pålegg om å undersøke dette. Behovet for eventuelle tiltak blir vurdert i 2009 og 2010. I 2009 sendte myndighetene også ut pålegg om undersøkelser ved havnene til flere industribedrifter langs kysten.
Utenfor skipsverft har det vært store utslipp blant annet som følge av spyling og sandblåsing av skipsskrog. Dette har medført omfattende tilførsel av maling og bunnstoff (TBT) til sjøbunnen gjennom årenes løp. Vi vet ikke nok om hvilke konsekvenser dette har hatt for miljøet. Staten har nå satt i gang et omfattende arbeid for å undersøke forurensningssituasjonen rundt de 100 antatt mest forurensede skipsverftene i Norge. Pålegg om undersøkelser av forurensningssituasjonen utenfor disse verftene kom i 2007, og skal rapporteres i 2009/2010.
Mekanisk mudring kan for eksempel foregå med en miljøgrabb. Bildet viser at bruk av siltgardin og lenser kan hindre spredning av forurensede partikler når man mudrer. Foto: Jon Egil Vinje, Fylkesmannen i Vest-Agder
Risiko må være kartlagt før tiltak gjennomføres
Før tiltak kan gjennomføres må omfanget av forurensningen og risikoen knyttet til forskjellige tiltak være kartlagt. Det er ikke fornuftig å gjennomføre tiltak før utslippene som har ført til forurensning av sjøbunnen er kartlagt og strengt regulert, eller aller helst fullstendig stanset. Utslippsbegrensninger for industrien, opprydning i forurenset grunn og arbeid for å begrense mengden miljøgifter i produkter er derfor like viktige tiltak som selve opprydningsarbeidet.