Tungmetaller i innsjøer

Metaller som bly og kvikksølv transporteres til norske innsjøer via luftforurensning. Etter hvert vil metallene synke til bunnen av innsjøene, og legge seg lagvis i slammet på bunnen (sedimentene). Slik blir innsjøsedimentene et slags historisk forurensningsarkiv, som gir et bilde av utviklingen fra førindustriell tid og fram til i dag.

Innsjøsedimentene i store deler av Sør-Norge er forurenset av bly, kvikksølv og kadmium. Det viser en landsomfattende undersøkelse av bunnsedimenter i 274 norske innsjøer, hvor de øverste lagene blir sammenlignet med sedimenter fra 35-55 cm dyp som er avsatt i førindustriell tid (referansesedimenter). 

Innsjøene i undersøkelsen er valgt ut med tanke på at det ikke er direkte utslipp av forurensning til innsjøen. Forurensningene kommer derfor først og fremst fra langtransportert luftforurensning.

Blyforurensningen har blitt redusert, liten endring for kvikksølv

Forurensningsgraden er størst for bly, men blykonsentrasjonene har avtatt jevnt over mange år. For kvikksølv er det generelt liten eller ingen endring siden 1995. Nivåene av kvikksølv, antimon, arsen og vismut er noe lavere enn for bly, men det regionale mønsteret er svært likt.

Forurensningen avtar nordover

I Sør-Norge er bunnsedimentene moderat-markert forurenset av bly og kvikksølv. Forurensningene er sterkest i et bredt belte fra svenskegrensa til Stadlandet. Generelt avtar konsentrasjonene nordover, men det fins noen unntak. Innsjøene i Sør-Varanger er markert påvirket av kobber og nikkel fra industrien på Kola i Russland.

Nivåene av metaller i innsjøsedimentene er relativt lave, og det er liten risiko for at stoffene tas opp i næringskjeden. Dermed utgjør de heller ingen umiddelbar fare for dyr og mennesker. Unntaket er kvikksølv som viser lite tegn til endringer. Kvikksølv kan også omdannes til metylkvikksølv som kan tas opp av organismer og oppkonsentreres i næringskjeden, blant annet i fisk.

Kostholdsråd på grunn av kvikksølv

Undersøkelser av kvikksølv i fisk gir likevel en viss grunn til bekymring. Mattilsynet har derfor innført landsomfattende kostholdsråd for ferskvannsfisk. Kostholdsrådene gjelder gjedde og abbor over 25 cm. Gravide bør unngå å spise disse fiskeslagene, og andre bør ikke spise slik fisk mer enn en gang i måneden. Mindre abbor kan trygt spises. Gravide og ammende bør også unngå å spise stor ørret og røye (over 1 kilo).

De seneste undersøkelsene av kvikksølv i ferskvannsfisk ble gjennomført i 2008, og bekrefter disse rådene. Undersøkelsene viste at kvikksølvinnholdet i abbor har økt med ca 60 prosent og i ørret med ca 20 prosent fra rundt 1990 til 2008.

Utslipp av metaller til atmosfæren skyldes hovedsakelig prosesser som forbrenning av kull og olje, smelting av malm, smelteprosesser i jernstøperier og forbrenning av søppel.

De menneskeskapte utslippene av metaller var ubetydelige før den industrielle revolusjonen. Unntaket er bly, hvor tysk bergverksdrift på 1700-tallet kan ha påvirket innsjøer på Sørlandet.

Avsetningen av metaller økte drastisk i forbindelse med den industrielle revolusjon, spesielt fra slutten av andre verdenskrig og fram til 1970-tallet. Etter dette er en del utslipp redusert på grunn av rensetiltak.

I løpet av de senere årene ser det ut til at konsentrasjonene av enkelte metaller som blant gallium, tellur og wolfram har økt. Dette er metaller som i mindre grad er knyttet til industri- eller forbrenningsprosesser, men som er mer brukt i nyere utstyr og materialer.

Langtransportert luftforurensning er hovedårsaken til det økte innholdet av metaller i innsjøsedimenter i Norge. Avsetningen er størst i kystområdene og på Sørlandet, og her er også sedimentene mest forurenset. I tillegg er det lokale økninger i forurensning av kobber, nikkel, kobolt og krom rundt smelteverk og metallurgisk industri.

Verdiene av sink og kadmium er høyest i Sør- og Sørøst-Norge. Dette er trolig et resultat av utslipp fra industriell aktivitet i Øst-Europa. Lokale utslipp har ført til økte verdier i Arendal- og Karmøyområdet. Innsjøene i Sør-Varanger er markert påvirket av kobber og nikkel fra russiske smelteverk i grensetraktene.

Tiltak for å redusere bruken av bly i bensin har ført til en merkbar forbedring i tilstanden. Blytilsetning i bensin har dominert utslippene av bly, og veitrafikken er den største kilden til blyforurensning i Europa. Såkalt blyfri bensin benyttes i stadig større grad. Det har derfor vært en nedgang i blykonsentrasjonen i de mest belastede områdene de siste tiårene. Også "blyfri" bensin inneholder imidlertid fortsatt en viss mengde bly.

De siste tiårene har installasjon av renseanlegg i europeisk industri ført til en gradvis reduksjon av metallutslippene til luft.