Generelt er det målt lave nivåer av miljøgifter i norske havområder, langs kysten og i innsjøer. Men undersøkelser viser at enkelte innsjøer og fjordområder inneholder høyere nivåer av miljøgifter. Forhøyede nivåer av miljøgifter er funnet i enkelte innsjøer i Arktis (Ellasjøen, Richardsvatn og Åsøvatn), i Mjøsa og innsjøer på Sørlandet. Langs kysten er det funnet høyest miljøgiftnivåer i industrifjorder som Sørfjorden og Grenlandsfjordene.

En del miljøgifter brytes svært langsomt ned i naturen, og kan hope seg opp i næringskjedene. De farligste stoffene, som PCB og dioksiner, kan gi skader selv i små konsentrasjoner.

Miljøgifter kan påvirke livet i vannet på mange måter. Det er vist at miljøgifter blant annet kan føre til misdannelser og endret reproduksjonsevne. Dette kan få betydning for artenes naturlige forekomst og utbredelse. Høye nivåer av TBT i purpursnegl fører til forstyrrelser av kjønnsutvikling og forplantingsevne (imposex). Dette er et eksempel på hvordan noen stoffer kan få alvorlige konsekvenser for hele bestander.

Miljøgifter påvirker også vår utnyttelse av ressurser som finnes i vannmiljøet. Flere steder langs norskekysten er det så høye konsentrasjoner av miljøgifter i fisk og skalldyr at Mattilsynet har gitt kostholdsråd. I tillegg har Mattilsynet innført landsomfattende kostholdsråd for ferskvannsfisk, på grunn av høye kvikksølvnivåer.

Miljøgifter som ender opp i vannet kommer fra mange ulike kilder. Lokale utslipp fra industri og landbruk har ført og fører til høye nivåer av miljøgifter i fisk og andre dyr som lever i vann. Dette er for eksempel tilfellet i Sørfjorden i Hardanger og i Mjøsa. I tillegg kan miljøgifter spres til vannmiljøet gjennom lekkasjer fra avfallsdeponier, utslipp via kommunale renseanlegg og oppvirvling fra forurensede bunnsedimenter.

Miljøgifter fraktes langt med hav- og luftstrømmer

Langtransportert forurensning som fraktes med hav- og luftstrømmene er betydelige kilder til miljøgifter i norske vannforekomster. Luftstrømmene går nordover fra sentrale deler av Europa og fra Asia. Miljøgifter som følger med disse luftstrømmene faller ned over Norge og arktiske områder. For eksempel skyldes høye kvikksølvnivåer i norsk ferskvannsfisk i svært stor grad kvikksølv som er langtransportert med luftstrømmene. 

Det er laget fylkesvise tiltaksplaner for 29 områder med forurenset sjøbunn langs norskekysten. I alt 17 områder ble prioritert for videre undersøkelser i 2003. Disse undersøkelsene ble avsluttet i 2005. Detaljerte planer utarbeides for de forskjellige områdene, og noen steder har oppryddingen startet.

I tillegg er opprydning i forurenset grunn, reduksjon av miljøgifter i produkter og reduksjon i utslipp fra industri og landbruk viktige tiltak for å redusere utslipp av miljøgifter til vann.

Internasjonalt samarbeid

Norge arbeider for bindende forpliktelser i miljøsamarbeidet i det nordøstlige Atlanterhavet gjennom OSPAR-konvensjonen. Regjeringen vil arbeide for en ambisiøs tolkning av målet om å stanse utslipp av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø innen en generasjon.

Arbeidet for å stanse bruk og utlipp av kjemikalier foregår blant annet gjennom EU regelverket, Langtransportkonvensjonen (LRTAP) og Stockholmskonvensjonen. Norge har jobbet aktivt for en global avtale om å redusere kvikksølvutslippene.