En lang kyst med vide havgrunner og mange fjorder gir Norge gode forutsetninger for å høste rikelig fra havet. I århundrer har fiskeri vært en viktig del av inntektsgrunnlaget og kulturen langs kysten.

I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) leverte norske båter 2,7 millioner tonn fisk, reker, skalldyr og skjell i 2010. Dette er 6 prosent mer enn i 2009. Norge er i dag en av verdens største fiskeeksportører. 

En viktig årsak til suksessen, og en forusetning for videre vekst, er at naturressursene forvaltes bærekraftig og at rene og produktive havområder opprettholdes.

Målsettingen for norsk fiskeriforvaltning er at fisket skal være bærekraftig. Det vil si at vi sikrer rammebetingelser for å opprettholde produksjon av fisk og at økosystemene bevarer sin naturlige dynamikk. For fiskebestander som er i mindre god forfatning legges det opp spesielle forvaltningsstrategier for å bygge opp bestandene.

Internasjonale avtaler

Fiske i internasjonalt farvann forvaltes, overvåkes og kontrolleres i henhold til internasjonale avtaler for å unngå ulovlig, urapportert og uregulert fiske. Fisket i internasjonalt farvann i Nordøst-Atlanteren reguleres i NEAFC der Norge er en viktig deltaker.

Alt som fiskes kommersielt skal registreres. Av de bestandene det fiskes på i Norskehavet, er det spesielt knyttet problemer til ulovlig og urapportert makrellfiske.

Grenseverdier for beskatning

Havforskningsinstituttet driver kontinuerlig overvåking av de fleste kommersielle fiskebestander. Det er satt grenseverdier som avgjør hvor høy beskatningen kan være. Det er imidlertid behov for mer kunnskap om de virkningene fiske og fangst gir på økosystemet.

For å være på den sikre siden bør de vitenskapelige rådene følges opp når kvotene blir fastsatt. Samlet utbytte av fiskebestandene vil kunne økes på lengre sikt dersom vi begrenser fisket på bestander som er redusert.