Langs kysten finner vi et rikt plante- og dyreliv. Sjøarealet innenfor grunnlinjen er dessuten et skattkammer for kommersielt fiske og her finnes mange egnede lokaliteter for akvakultur. Kysten er også viktig som rekreasjonsområde for mange mennesker. Omtrent 80 prosent av befolkningen i Norge bor mindre enn 10 km fra sjøen.

Langs Skagerrakkysten og i enkelte fjorder på Sørvestlandet har vi problemer med overgjødsling, og sukkertaren har nesten forsvunnet langs Skagerrakysten.

Fra Nordvestlandet og nordover er miljøtilstanden stort sett god, men også her påvirkes kysten i økende grad av menneskelig aktivitet. Størst påvirkning finner vi i sør i Nordsjøen, mens kysten langs Norskehavet og Barentshavet er mindre påvirket av tilførsler fra land.

Global oppvarming fører til at havet blir surere og at arter flytter nordover.

Forskjellige påvirkningsfaktorer kan ha negative konsekvenser både for den økologiske tilstanden, artsmangfoldet og vår mulighet til å bruke kysten til ulike formål. Klimaendringer ser ut til å kunne forsterke effekten av en del andre påvirkningsfaktorer. For eksempel kan vi få større avrenning av næringsalter til kysten når klimaet blir mildere.

Konsekvenser for dyre- og planteliv

Både mengde og sammensetning av ulike arter langs kysten kan bli endret på grunn av fiske, overgjødsling eller biologiske påvirkninger som introduksjon av nye arter. For eksempel er rømt oppdrettslaks en reell risikofaktor for villaksen. Særlig er lakselus fra rømt oppdrettslaks en trussel for den utvandrende villakssmolten. Smolten overlever ikke dersom infeksjonsnivået av lus blir for høyt.

Et annet eksempel er sukkertaren som tidligere var en svært vanlig art langs Skagerrakkysten. Nå har nesten all sukkertaren forsvunnet fra denne kyststrekningen. Dette har sammenheng både med høyere sjøtemperatur og med overgjødsling. Når sukkertaren forsvinner fører dette til en radikal endring i økosystemet som får konsekvenser for fisk og andre dyr som lever og gjemmer seg blant sukkertarens opptil flere meter lange blader.

Konsekvenser for menneskers bruk av kysten

Vår bruk av kysten til rekreasjon påvirkes av arealbruk, allemannsretten og strandsoneproblematikk. Varmere vann kan føre til hyppigere oppblomstring av giftige alger. Mennesker kan også påvirkes hvis giften tas opp i blåskjell og andre muslinger som brukes til mat.

Næringssaltene fosfor og nitrogen er et nødvendig grunnlag for vekst av planteliv i marine områder. For store tilførsler av næringssalter fra fiskeoppdrett, kommunalt avløp, landbruk og industri kan føre til uønskede virkninger i fjorder og kystvann.

I Norge er oppdrettsnæringen den største menneskeskapte kilden til utslipp av næringssalter. Også langtransport av næringssalter med kyststrømmen bidrar til overgjødsling langs sørlige deler av kysten.

Utslipp av miljøgifter fra mange kilder

Tilførsler av miljøgifter til norske kyst- og havområder skjer både gjennom landbaserte utslipp, utslipp fra olje- og gassvirksomhet og gjennom utslipp fra skip. Miljøgifter bringes også i vesentlig grad til oss med luft- og havstrømmer fra andre deler av verden.

Utslipp over lang tid har ført til at sjøbunnen i en rekke fjordområder har svært høye konsentrasjoner av miljøgifter. Slik forurensning skader miljøet og legger også begrensninger på bruken av en rekke områder til fiske- og oppdrettsvirksomhet. Det gis råd om å begrense bruken av sjømat fra steder der forurensningen av sjøbunnen er størst.

Fiske

Fritidsfiskere og turister står for en betydelig del av fisket i kystsonen, og flere fiskearter er overbeskattet. Arter som er overbeskattet og som bør få bygge seg opp igjen, er blant annet kysttorsk, kveite, ål og hummer. Nye forvaltningsregler for hummer og torsk er utarbeidet, og det er utviklet minstemål for fritidfiske for en rekke arter.

Men også ressurser som er i god forfatning, må høstes med måte. Historien har vist at det kan gå fort å fiske ned også store bestander. Kunnskapen om tilstand og utviklingstrekk for våre levende ressurser langs kysten er derfor viktig.

Klimaendringer

I løpet av de neste hundre årene kan middeltemperaturen i sjøen langs kysten stige ca. 2°C og nedbøren kan øke med 30 prosent. Forhold som i dag rår langs Vestlandet, kan i løpet av de neste 100 årene bli typiske langs kysten av Nordland og Troms. I tillegg kan havnivået stige med opptil 80 cm.

Økt temperatur, nedbør og avrenning kan føre til sirkulasjonsmessige forandringer i fjorder, særlig i de som mottar mye elvevann. Endringene i klimaet og følgene av dette kan føre til at mange arter, både innfødte og introduserte, forandrer utbredelsesområdet sitt.

Fremmede arter

Fremmede arter kan ha betydning for livet langs kysten. Kongekrabbe er en fremmed art som på den ene siden er blitt en viktig ressurs, men som også kan ha uheldige økologiske virkninger. Fremmede arter følges med økende oppmerksomhet. Klimaendringer kan føre til økt innvandring av flere sørlige arter langs kysten.

Mange ulike myndigheter har et ansvar for forvaltningen av arealer, miljø og ressurser i kystsonen. Målet er å sikre en ren kyst med god økologisk tilstand.

Å kartlegge og overvåke det biologiske mangfoldet er viktige oppgaver. På denne måten kan vi oppdage om det skjer markerte endringer, og avklare om noe av dette er knyttet til menneskelig påvirkning. Samtidig må det legges til rette for bærekraftig verdiskaping for næringer som høster av marine kystressurser og havbruk.

Vannforskriften skal bidra til å sikre god økologisk tilstand

EUs vanndirektiv er blitt gjort gjeldende i Norge gjennom vannforskriften. Målet er at vannet skal ha god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021.

Vannforskriften gjelder både forvaltning av ferskvann og kystsonen. Det geografiske området forskriften setter føringer for, er fra Norges høyeste fjelltopp til en nautisk mil utenfor grunnlinjen. Forvaltningsplaner utarbeides og skal være vedtatt innen utgangen av 2015. Et omfattende samarbeid mellom sektormyndighetene er nødvendig for å nå målene om god økologisk status.

Vannforskriften skal ikke være et redskap for å regulere fiskebestandene eller andre fangstbare ressurser i sjøen, den skal heller ikke regulere oppdrettsnæringen langs kysten.

Plan- og bygningsloven viktig for regulering av utbygging langs kysten

Utbyggingssaker i kystsonen blir behandlet med utgangspunkt i en rekke lover. Plan- og bygningsloven, lov om havner og farleder, forurensningsloven og oppdrettsloven er de viktigste. I tillegg fattes vedtak om vern etter naturmangfoldloven.