Elver og innsjøer

Foto: iStockphoto

Miljøtilstanden i elver og innsjøer i Norge er god sammenlignet med forholdene i andre land i Europa. EU har høye ambisjoner for vannmiljøet. I hele Europa undersøkes alle vannforekomster, for å vurdere muligheten til å nå miljømålet om god tilstand innen 2021.

God miljøtilstand i over halvparten av alt norsk vann

Arbeidet skal identifisere de vannforekomstene der det er ”mulig risiko” eller ”risiko” for at miljømålene ikke nås. Første steg i gjennomføringen er en overordna gjennomgang av miljøtilstanden i alt norsk vann, basert på det vi vet om vannet i dag.

Gjennomgangen viser at over halvparten av alt norsk vann trolig kommer til å tilfredsstille EUs miljøkrav. Det er store regionale forskjeller, ikke overraskende er vannmiljøet dårligst på Øst- og Sørlandet der flest folk bor. Med få unntak er forholdene best i Midt- og Nord-Norge.

Fylkeskart 

Hvorfor er tilstanden dårlig noen steder?

Norge har et bredt og mangfoldig spekter av forholdsvis urørt vassdragsnatur sammenlignet med andre land i Europa. Av verdens tjue høyeste fossefall er ni i Norge. Sju av disse er berørt av kraftutbygging. Over 70 prosent av våre største vassdrag er regulert. I tillegg er flere vassdrag utsatt for andre typer fysiske inngrep og forurensninger. I ferskvann finnes 328 truede arter i følge Norsk rødliste 2006. Flere av disse trues av fremmede arter.

Forskjellige påvirkningsfaktorer kan ha negative konsekvenser både for den økologiske tilstanden og dermed artsmangfoldet i elver og innsjøer, og for hvordan vi kan bruke vannet.

Konsekvenser for dyre- og planteliv

Både mengden fisk og sammensetning av fiskearter kan for eksempel bli endret på grunn av vassdragsreguleringer, sur nedbør eller biologiske påvirkninger som lakselus på rømt oppdrettsfisk. I den enkelte vannforekomsten må man se på sammensetningen av plankton, insekter, amfibier og andre grupper av dyr og planter som lever i eller i nært samspill med vannet.

Introduksjon av fremmede arter vil kunne ha store konsekvenser for vannmiljøet. Spredningen av vasspest som fører til en total forandring av plantesammensetningen i vann og vassdrag er et eksempel på dette. Vasspest-artene finnes først og fremst i svært næringsrike elver og innsjøer. 

Mange vassdrag utsettes for flere ulike typer påvirkninger. Det er grunn til å anta at en kombinasjon av ulike påvirkningsfaktorer som virker sammen vil ha forsterkede effekter. Dette er det viktig å få mer kunnskap om.

Konsekvenser for menneskers bruk av vannet

Ulike påvirkninger kan også ha innvirkning på hvordan vi kan bruke vannet. Dette gjelder bruk av vannet som drikkevann, badevann, naturopplevelser, fiske og annen bruk som er viktig for oss. Mattilsynet har innført generelt kostholdsråd for ferskvannsfisk i hele landet og i en del fjordområder.

Det er tre hovedgrupper påvirkninger som er typiske i norske elver og innsjøer:

• forurensning: omfatter punktkilder, diffuse kilder og langtransporterte forurensninger som bidrar til forsuring, overgjødsling og spredning av miljøgifter
• fysiske endringer: omfatter i hovedsak vassdragsreguleringer, men inkluderer også vandringshindre på grunn av samferdsel eller kanaliseringer i forbindelse med jordbruk
• biologiske påvirkninger: omfatter fremmede arter som ørekyt og vasspest, rømt oppdrettsfisk og lakselus

På landsbasis er det langtransportert forurensning, vassdragsreguleringer, forurensning fra landbruket og spredt avløp som er de fire hyppigste årsakene til at en innsjø eller en elv ikke har god miljøtilstand i dag.

Figuren nedenfor viser de 20 største påvirkningsfaktorene. Det er viktig å forstå at det er store regionale forskjeller - langtransportert luftforurensning finnes for eksempel i hele Norge, men påvirkningen er sterkest i Sør-Norge. Denne figuren egner seg derfor best til å gi et overblikk over viktige påvirkningsfaktorer.

I 2007 fikk Norge en ny vannforskrift, som følger opp EUs vanndirektiv og høye ambisjoner for et godt vannmiljø. Vanndirektivet har som hovedformål å sørge for bedre beskyttelse, og om nødvendig forbedring av miljøtilstanden i ferskvann, brakkvann, kystnært vann og grunnvann. Direktivet skal sikre en helhetlig og nedbørsfeltorientert forvaltning av vann.

Vannforskriften

Vannforskriftens mål er gode økologiske og kjemiske forhold i ferskvann, kystvann og grunnvann. Der hvor tilstanden er usikker eller for dårlig i forhold til vannforskriftens miljøkrav, skal det gjøres grundigere undersøkelser, og nødvendige miljøforbedrende tiltak der det trengs. Regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram skal foreligge innen utgangen av 2009.

Resultatene fra arbeidet med forvaltningsplanene skal rapporteres til EU, slik at forholdene i Norge kan sammenlignes med EU landene.

Les mer om vannforskriften