Tilstand

Havet blir surere

Norske havområder er spesielt utsatt for havforsuring, særlig lengst i nord.  Årsaken er at kaldt vann kan ta opp mer CO2 enn varmere vann, og at ferskvann fra elver og issmelting svekker havets evne til å nøytralisere forsuringen.

Mer CO2 i norske havområder enn før

Overvåking av pH og oppløst CO2 i norske havområder viser at innholdet av CO2 øker. Dette skyldes at de menneskeskapte utslippene av CO2 har økt, og at det er mer CO2 i atmosfæren enn tidligere.

Arctic Ocean Acidification (2013) - Short (3 minute) version from AMAP on Vimeo.

Karbonat nødvendig for livet i havet

Selv om et surere hav er alvorlig nok i seg selv, så er det en annen effekt av økt CO2-innhold som kan bli vel så alvorlig for livet i havet. Når CO2-innholdet øker blir det nemlig mindre karbonat, som er en viktig byggekloss for mange marine dyr og alger som bygger kalkhus eller skjelett. Vingesnegl og kaldtvannskoraller er eksempler slike dyr. 

Overvåkingen så langt viser at de fleste norske havområdene har tilstrekkelig med karbonat. I Norskehavet er det derimot underskudd på karbonat på større dyp enn ca. 2000 meter. Det er naturlig med underskudd på karbonat i dyphavet, men sonen med karbonatunderskudd er nå i ferd med å utvide seg oppover i vannsøylen. I deler av Norskehavet øker denne sonen med ca. 10 meter i året. Dette er bekymringsfullt. På lengre sikt kan den nå opp til der kaldtvannskorallene vokser.

Klare sesongvariasjoner - usikkerhet om langsiktig trend

Overvåking av norske havområder viser en klar sesongvariasjon i pH i de øverste 100 meterne. Denne variasjonen henger i stor grad sammen med den biologiske aktiviteten i havet, og er naturlig. Om våren/sommeren vokser algene og tar opp CO2  - og havet blir mindre surt. Når algene brytes ned om høsten/vinteren frigjøres CO2 - og havet blir surere.

pH og totalt karbon langs norskekysten

Data fra Nordsjøen viser også at det er store variasjoner i pH fra år til år - tilnærmet like store som sesongvariasjonene. Det må derfor flere år med overvåking til for å kunne se en mer langsiktig trend i pH-utviklingen i dette havområdet. I Norskehavet og Barentshavet har forskerne imidlertid klart å vise at pH-verdiene er på vei ned. Dette har de kommet fram til ved å sammenlikne dagens overvåkningsdata med resultater fra forskningstokt på 1980- og 90-tallet. I deler av Norskehavet har pH-verdien sunket med 0,11 enheter i havoverflaten de siste 30 årene. Dette betyr at vannet har blitt omtrent 30 prosent surere.

Hva skjer i framtida?

Beregninger viser at forsuringen kan bli mangedoblet i løpet av dette århundret. Dette vil påvirke kjemien - og dermed økosystemene - i både kystnære og åpne havområder. Endringen vil bli størst i nord.

Endringer i havoverflatens surhetsgrad 2100

Konsekvenser

Forsuring av havet kan føre til at arter forsvinner

Når havet blir surere blir mindre kalk tilgjengelig. Dette kan gi problemer for dyr som er avhengige av kalk til å bygge skall eller skjelett. Mangel på karbonat gjør at skjelett og skall svekkes. Både planktonarter, reker, hummer, snegl og muslinger, sjøstjerner, kråkeboller og koraller er utsatt. I verste fall kan mange arter dø ut eller blir utkonkurrert av andre arter som tåler forsuringen bedre.

Planktonarter som vingesnegl er en viktig del av kostholdet til mange fiskeslag, sjøfugl og marine pattedyr. Dersom vingesnegl eller andre sentrale arter forsvinner, rammes hele næringskjeder og artsmangfoldet i havet står i fare for å kunne bli redusert.

Lavere pH-nivåer i seg selv kan også gi negative effekter. Nyere forskning viser blant annet at fiskens luktesans kan bli påvirket (Dixon m.fl. 2010). Luktesansen er viktig for at fisken skal kunne kjenne igjen rovfisk og andre rovdyr, territorier og gjør den i stand til å skjelne mellom nære og fjerne slektninger. 

Forskning har også vist at endringer i pH kan påvirke hvor tilgjengelige næringssalter og sporstoffer er for organismene i havet. Tilgjengeligheten kan øke eller minke når pH synker. I verste fall kan organismer få for lite av viktige stoffer de trenger for å leve, mens de tar opp mer av giftige stoffer.

Større konsekvenser ventes framover

Effektene av havforsuring har så vidt begynt å vise seg. Til å begynne med løser CO2 seg opp i havoverflaten og pH-verdien synker der. Deretter forplanter det seg nedover. Denne prosessen tar lang tid. Derfor kommer pH-verdien i havet til å fortsette å synke i lang tid framover.

De marine næringskjedene i lengst mot nord er relativt enkle, og økosystemene er sårbare når sentrale arter som vingesneglen får problemer. Her er det svært sannsynlig at økosystemene vil oppleve vesentlige endringer på grunn av havforsuring. Foreløpig er imidlertid kunnskapen om dette begrenset.

Samvirket mellom havforsuring, klimaendringer og forurensning kan forsterke de negative effektene ytterligere. Samtidig viser det seg at bildet kanskje ikke er så ensidig negativt som først antatt. Forskerne forventer ulike konsekvenser for forskjellige grupper av organismer. Og nyere forskning tyder for eksempel på at noen arter med kalkhus kompenserer ved å bruke mer energi på å binde kalken, så lenge de har tilgang til nok næring.

Tiltak

Overvåking og forskning igangsatt

Først i de aller siste årene har oppmerksomheten blitt rettet mot konsekvensene av forsuring av havet. Overvåkingen og forskningen på dette feltet er derfor ganske ny. Det eneste kjente tiltaket mot havforsuring er å redusere det globale nivået av CO2 i atmosfæren. Per i dag ser det ut til at dette nivået vil øke i lang tid framover. Havforsuring vil derfor være et økende problem i overskuelig framtid.

Overvåking av havforsuring

I 2010 startet Klima- og forurensningsdirektoratet (nå Miljødirektoratet) overvåking av havforsuring i norske havområder. For å få et godt bilde av endringene som skjer i havet er det ikke nok å bare måle pH-endringer. Også endringer i konsentrasjonen av ulike karbonforbindelser må måles. I 2010 ble slike målinger gjort i overflatevannet på strekningen Oslo-Kiel og Tromsø-Longeyarbyen og i hele vannsøylen på strekningen Arendal-Hirtshals.

Overvåkingen har blitt trappet opp siden 2010, og nå overvåkes både overflaten og hele vannsøylen i Skagerrak, Norskehavet og i Barentshavet. I 2013 startet overvåkning på to nye strekninger i Barentshavet, fra Bjørnøya til Svalbard, og fra Vardø helt opp til nordspissen av Svalbard.

Forskning på havforsuring

Havforsuring er ett av fem hovedområder for forskning ved Framsenteret i Tromsø. Forskerne ser blant annet på hvordan forsuringen virker inn på kaldtvannskoraller i Trondheimsfjorden. På laboratorier gjør de forsøk med ulike organismer som lever i nordlige farvann for å finne ut hvordan de reagerer på de pH-verdiene man forventer i dette århundret.

Det er viktig å forske på kombinerte effekter, der havforsuring er en komponent i tillegg til for eksempel økende temperaturer og miljøgifter. Et eksempel på dette er forskningsprosjektet International Research Institute of Stavanger (IRIS), holder på med. Her studeres den kombinerte effekten av havforsuring, økende temperaturer og simulerte oljeutslipp på reken Pandalus borealis.