Forsøpling av havet

Publisert av Miljødirektoratet

Havet og kysten tilføres store mengder menneskeskapt avfall. Gjenstander av plast, gummi og andre lite nedbrytbare materialer kan bli værende i miljøet i hundrevis av år og skade dyr og mennesker.

Hvor kommer forsøplingsproblemet fra og hvor blir avfallet av?

Det er påvist store mengder marint avfall langs norskekysten og på Svalbard. Det meste av dette har trolig sin opprinnelse fra landbasert kilder, men mye stammer også fra fiskeflåten, som for eksempel tapte fiskegarn og tau, samt andre sjøbaserte kilder.

I tillegg mottar vi som "nedstrømsland" betydelige mengder langtransportert avfall fra nord-europeiske land og havområder, særlig fra Nordsjøen og Østersjøen.

Selv om vi har begrenset kunnskap om nøyaktig hvor mye avfall som befinner seg i norske havområder, hersker det ingen tvil om at marin forsøpling er et omfattende miljøproblem i Norge. Materialer som har svært lang nedbrytningstid, som plast og isopor, utgjør et spesielt problem.

Hvor blir avfallet av?

Søppeldynger i dype kløfter på havbunnen

Det er anslått at 15 prosent av det marine avfallet flyter på havet, 15 prosent ligger i strandsonen og at hele 70 prosent synker og blir liggende på havbunnen. Deler av avfallet i havet kan bli ført med strømmene ned til dype kløfter på havbunnen hvor det samles opp og blir liggende i hundrevis av år. I dypet hvor det er mørkt, kaldt og lite oksygen går nedbrytningsprosessen enda saktere enn i havoverflaten. Hvilke effekter dette har på dyrelivet og økosystemene på havbunnen, vet vi lite om.

Figur som viser hvor lang tid det tar før ulike typer avfall brytes ned i naturen.

Fugler, fisk og dyr lider

Et stort antall fugler, fisk og dyr dør hvert år som en følge av skader fra marint avfall. De kan for eksempel få i seg avfallet fordi de tror det er mat. Slikt avfall har ingen næringsverdi og kan føre til kvelning, gi fordøyelsesproblemer, falsk metthetsfølelse, indre skader og føre til forgiftning.

Sjøfugl er særlig utsatt

Særlig sjøfugl er en utsatt dyregruppe med tanke på marin forsøpling. Fugl som søker etter mat bruker mye energi, og i hekketiden er det viktig å ha med mat hjem til ungene. Tar fuglen med avfall tilbake til redet, vil det utvilsomt ha en negativ effekt på ungenes utvikling. Dette bekymrer oss, fordi vi vet at flere av sjøfuglbestandene våre er i nedgang.

Dyr på land slipper heller ikke unna

Noen steder vil avfallet kunne utgjøre en ekstra belastning og en reell trussel for dyrelivet. Heller ikke på land slipper dyrene unna. På Svalbard omkommer reinsdyr etter å ha satt seg fast i rester av trål, nøter og garn som er skylt opp på stranda.

Tapte fiskeredskaper og plast skaper problemer

Fiskeredskaper som garn og tau kan forsvinne på sjøen ved uhell. Erfaringer fra Fiskeridirektoratet viser at fisk kan bli fanget i garn i mer enn sju år etter at garnene har gått tapt. Dette fenomenet kalles «ghost fishing» eller «spøkelsesfiske».

Redskapene kan også fange andre dyr som fugler, seler og delfiner ved at de vikler seg inn og blir sittende fast, i søken etter mat.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Farlig plast

Forsøpling av naturen med plastavfall er et spesielt miljøproblem. Plast har lang nedbrytningstid og kan bli værende i miljøet svært lenge. Engangsbleien er for eksempel antatt å ha en nedbrytningstid i havet på 400-500 år. 

I Norge er fiskeri- og havbruksnæringen og forbrukere de viktigste kildene til plastavfall.

Plast kan også inneholde miljøfarlige stoffer som bisfenol A og ftalater. I tillegg trekker plasten til seg vannavstøtende organiske miljøgifter fra vannet, som for eksempel PCB, PAH og bromerte flammehemmere. Overflater på plast kan derfor ha høye konsentrasjoner av miljøfarlige stoffer.

Dyr som får i seg plast med slike farlige stoffer, kan ta opp miljøgiftene i kroppen. Andre dyr som spiser dyret, vil også få stoffene i seg, slik at miljøgiftene spres videre i næringskjedene.

Mikroplast

Selv om plast brytes sakte ned i havet, vil sol, bølger, vær og vind over tid dele opp plasten i mindre og mindre biter. Plastartikler som er mindre enn 5 millimeter, kalles mikroplast.

Internasjonalt samarbeid, informasjon og strandryddedager

Marin forsøpling har fått stadig større oppmerksomhet de siste årene, både nasjonalt og internasjonalt. Vi har fått mer kunnskap, og det har blitt publisert mye forskning om mikroplast. Det har også vært et oppsving i det internasjonale arbeidet med marin forsøpling. Blant annet vedtok OSPAR sommeren 2014 en regional handlingsplan for å bekjempe problemet. 

Miljødirektoratet laget i 2014 en rapport som belyser marin forsøpling som miljøproblem. Arbeidet med rapporten har framskaffet mer og bedre kunnskap om marin forsøpling.

Forslag til nasjonale tiltak

Miljødirektoratet har også laget en liste med forslag til tiltak som kan forebygge marin forsøpling i Norge:

  • Innføre en ordning der selgere og importører av fiskeri- og oppdrettsutstyr tar ansvar for produktet gjennom hele livsløpet, også etter at de har blitt avfall
  • Gratis levering av marint avfall for fiskere, slik som vi har testet ut i prøveprosjektet Fishing-for-litter
  • Utvidet produsentansvaret for emballasje
  • Videreføre tilskuddsordningen for tiltak mot marin forsøpling
  • Styrke samarbeidet mellom relevante myndigheter
  • La kommunene gi bøter i forsøplingssaker
  • Styrke forskning og overvåking på marin forsøpling

Hva kan du gjøre?

Alt avfall som ikke blir samlet inn og tatt hånd om på en skikkelig måte risikerer å havne i sjøen via vind, eller avløp. Det finnes noen ganske enkle tiltak som alle kan gjøre for å minske problemet. For eksempel er det viktig at du ikke kaster avfall ute i naturen, på gaten eller i toalettet. Sigarettsneiper som stumpes på gaten, får en tur gjennom avløpet, og kan smette gjennom renseanleggene og ende opp i havet.

Det samme gjelder hvis du skyller bomullspinner av plast ned i toalettet. Bomullspinner er dessverre et vanlig funn på strender i Norge, men mest av alt finner strandryddere plastbiter som stammer fra ulike plastprodukter (se kakediagram fra strandryddedagen 2015). Derfor må vi på sikt redusere bruken av engangsartikler som bidrar mye til marin forsøpling.

Ved flom og uvær kan mange gjenstander blåse bort, eller skylles ut på havet, og ende opp som marin forsøpling. Derfor vil det være lurt å sikre løse gjenstander på forhånd.

Du kan også sjekke at produktene du bruker ikke inneholder mikroplast ved å lese bak på innholdsfortegnelsen (se etter innhold av polyetylen, eller forkortelsen PE), eller spørre i butikken om de har produkter som er miljøvennlige. Du kan også velge produkter til hud og hår som er merket med miljømerket Svanen, fordi slike produkter skal være fri for mikroplast.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Et annet tiltak er å bli med på ryddedager eller å arrangere en selv. Disse dugnadene arrangeres over hele landet i regi av avfallsselskaper og friluftsråd. Over 100 land er med å rydde søppel og over ni millioner mennesker har vært involvert de siste 25 årene under den internasjonale strandryddedagen.

I Norge har Hold Norge Rent startet opp en nasjonal dugnad for å rydde strender. Du kan lese mer på ryddenstrand.no. I år var Strandryddedagen lørdag 7. mai, men det er mulig å rydde hele året så lenge vær og vind tillater det.