Fiskeoppdrett

Publisert av Miljødirektoratet

Fiskeoppdrett er en viktig næring i rask utvikling, som i varierende grad påvirker omgivelsene. Rømt oppdrettslaks og lakselus kan gi skader på de ville laksebestandene. Fiskeoppdrett er også kilde til utslipp av næringssalter og slam. Derfor er det viktig å finne fram til driftsformer som gir minst mulig negativ påvirkning.

Fiskeoppdrett – en næring i vekst

Norsk fiskeoppdrett begynte i liten skala i 1970-årene. De siste tiårene har næringen vokst kraftig, og Norge er nå verdens største eksportør av oppdrettslaks. I 2014 ble det solgt rundt 1,2 millioner tonn laks, dette tilsvarer rundt 240 kg fisk per nordmann.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Kartet under viser blant annet lakseoppdrettsanlegg ved Hitra. Det finnes rundt 1100 slike anlegg langs kysten. De fleste finnes på kyststrekningen fra Stavanger i sør til Nordkapp i nord. Du kan zoome i kartet og utforske nærmere, eller gå til "Utforsk kart" for å se oppdrettsanlegg andre steder langs kysten.

Oppdrettsnæringen er interessert i å produsere mest mulig fisk med bruk av minst mulig fôr. En effektiv drift kommer også miljøet til gode, men den stadige økningen i produksjonen gjør at de samlede miljøvirkningene likevel øker.

Rømt oppdrettsfisk, lakselus og utslipp

De største miljøutfordringene for oppdrettsnæringen er rømming av laks og lakselus. Intensiv fiskeoppdrett medfører også utslipp av for eksempel næringssalter og organisk materiale.

Rømt oppdrettsfisk

Rømt oppdrettslaks har negative konsekvenser for ville stammer av laksefisk. Rømt fisk som vandrer opp i vassdragene og som gyter med villaksen kan påvirke villaksens genetiske mangfold og produktivitet, og rømt fisk kan spre fiskesykdommer til villfisken. 

Lakselus

Flere hundre millioner oppdrettslaks i merder i fjordene har vist seg å gi gode vekstvilkår for lakselusa. Lusa som egentlig er et lite krepsdyr har i de senere årene blitt en stor trussel mot villaks og sjøørret, og kan i verste fall bidra til å utrydde enkeltbestander.

Tilførsler av næringssalter

Tilførsler av næringssalter fra fiskeoppdrett kommer fra rester av fiskefôr og fiskenes avføring. Mengden næringssalter som slippes ut per tonn produsert fisk har blitt halvert de senere årene. Samtidig har produksjonen økt så mye at fiskeoppdrett nå er den største kilden til utslipp av næringssalter langs kysten fra Lindesnes til Nordkapp. Slike utslipp kan gi økt algevekst og føre til overgjødsling i innelukkede fjordområder. 

En ekspertgruppe konkluderte i 2011 med at utslipp av næringssalter til dypvann (under 30 meter) bare medfører lokale problemer på skjermede lokaliteter.

Bruk av kobber og andre kjemikalier 

Bruk av kobber til notimpregnering og bruk av kjemikalier for å bekjempe lakselus og sykdommer kan påvirke dyre- og plantelivet på sjøbunnen og krepsdyr i nærheten av oppdrettsanleggene.

Flere tiltak er nødvendig

Myndighetene ønsker å legge til rette for at oppdrettsnæringen skal bli en lønnsom og livskraftig distriktsnæring. Det er også viktig at det også tas hensyn til fiskere, lokalbefolkning og hyttefolk og deres muligheter til å bruke havet og kystområdene.

Havforskningsinstituttet peker på behovet for et bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere risikoen knyttet til fiskeoppdrett, og at slike risikovurderinger blir utført regelmessig. I rapporten Risikovurdering – miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett 2011 skriver instituttet at den påvirkningsfaktoren som først overskrider kriteriene for bærekraft (akseptabel miljøpåvirkning) bør sette grenser for omfanget av oppdrett i en region.   

Det haster mest med å gjennomføre tiltak mot rømming av oppdrettsfisk og lakselus.

Tiltak mot rømming av oppdrettsfisk

Fiskerimyndighetene og oppdretterne har en visjon om null rømming, men det har vist seg vanskelig å nå dette målet. En egen forskrift (NYTEK- forskriften) stiller krav til utforming og drift av oppdrettsanlegg. Forbedrede driftsrutiner, bedre anlegg og en best mulig plassering av anleggene kan redusere rømmingen.

Tiltak mot lakselus

Oppdretterne er pålagt å bekjempe lakselus når lusemengden har nådd et gitt nivå, men dessverre er mange av kjemikaliene som brukes også giftige for krepsdyr som lever rundt anleggene. Det er også urovekkende at lakselusa har begynt å bli resistent mot de vanligste og mest effektive kjemikaliene. Dette gjør det enda vanskeligere å holde nivået av lakselus lavt nok til å unngå at villaks og sjøørett blir skadelidende.

Flere miljøer arbeider også med å utvikle andre og forhåpentligvis mer miljøvennlige metoder samt at myndighetene arbeider med å forbedre regelverket for å redusere lusemengden.

Tiltak for å redusere utslipp av næringssalter

Det er viktig å få mer kunnskap om hvordan næringssalter og organisk materiale påvirker miljøet. De siste årene har myndighetene stilt strengere krav om at oppdrettene skal øke overvåkingen av området under og rundt oppdrettsanleggene. Dette vil gi oss mer kunnskap, slik at det skal være mulig å sette inn tiltak før miljøet tar skade.

Særlig beskyttelse for viktige fjorder og vassdrag

For å gi de viktigste laksebestandene særskilt beskyttelse har Stortinget opprettet 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder. Her skal det ikke etableres nye oppdrettsanlegg for laksefisk, og eksisterende anlegg vil bli underlagt strengere krav til rømmingssikring og strengere krav til kontroll av lakselus og annen sykdom.