Fritidsfiske

Fritidsfiske er en populær aktivitet, og en viktig del av norsk friluftslivstradisjon. Omkring halvparten av den voksne befolkningen fisker en eller flere ganger i året. Fritidsfiske betyr mye for trivselen i nærmiljøet, og kan gi betydelige inntekter til rettighetshavere og lokalsamfunn. Fra naturforvaltningens side brukes det omfattende ressurser for å sikre levedyktige fiskebestander og å tilrettelegge for fiske som fritidsaktivitet.

Fiske
Foto: Kristin S. Karlsen (Direktoratet for naturforvaltning)

Fiskerettighetene i ferskvann tilhører grunneier

I elver og ferskvann er ikke fiske en del av allemannsretten. Fiskerettighetene tilhører grunneier. Det betyr at fiske bare kan utøves med tillatelse fra grunneier ved kjøp av fiskekort eller liknende. For å fiske i vann og vassdrag der det finnes laks, sjøaure og sjørøye, skal alle som har fylt 16 år betale fiskeravgift til staten.

Fiskeravgiften for fiske etter innlandsfisk falt bort 01.01.2002. I vann og vassdrag der det ikke finnes laks, sjøørret og sjørøye har barn under 16 år rett til gratis fiskekort fram til 20. august. Der det ikke selges fiskekort kan de fiske uten å måtte spørre grunneier først.

Alle kan fiske i sjøen

I sjøen er fritidsfiske fritt, og det er en viktig del av allemannsretten. I sjøen kan man som hovedregel fiske uten grunneiers tillatelse. Dette gjelder også fiske med faststående redskap. Unntaket er for faststående redskap som kilenot og krokgarn for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye. Her har grunneier enerett til fiske på, og i umiddelbar nærhet av egen grunn. Det skal betales fiskeravgift til staten for slikt fiske. Et omfattende regelverk for fisket i saltvann omhandler både lovlig redskap, merkingsplikt og fisketider. For fiske med stang eller andre håndredskaper er det relativt få restriksjoner.

Fiskeravgift

Fra og med 1989 ble fiskeravgiften differensiert i ulike betalingssatser. Fra og med 2002 skal det kun betales fiskeravgift for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye. I 2009 var det ca 66 500 innbetalinger. Av disse var ca 8 800 familiekort. Hvis vi regner et gjennomsnitt på 2,15 fiskere pr familiekort, betyr det at det totalt er ca 76 800 fiskere som betalte avgift.
 
I 2010 er fiskeravgiften for fiske i vassdrag 220 kr for enkeltpersoner og 355 kr for en familie. For fiske i sjøen med faststående redskap er årsavgiften 555 kr for de som starter fisket før 1. juli. For de som starter etter 1. juli er årsavgiften 335 kr.

Antall fiskeravgiftskort betalt, 1999-2009

Mange hindres adkomst til sjøen

Mange steder har ikke folk som vil fiske adkomst til sjøen. Boliger, hytter og annet stenger veien. Her har kommunene en viktig oppgave i å sikre allmennhetens adgang til strandområdene gjennom arealplanleggingen.

Kommunen skal sikre fiskemulighetene

Kommunen skal bidra til å fremme en forsvarlig og rasjonell forvaltning av fiskeressursene gjennom felles organisering, blant annet gjennom driftsplanlegging. Før det settes i gang et omfattende arbeid med organisering i vassdrag, bør viktige områder for fisket være sikret i kommuneplanens arealdel.