Hovedtrekkene i det norske friluftslivsmønsteret har vært relativt stabile de siste 20 årene, og preges av stort mangfold. Denne tilsynelatende stabiliteten i aktivitetsmønsteret skjuler imidlertid utviklingstrekk med motsatte fortegn.

Den positive utviklingen er at de over 55 år er mye mer aktive nå enn på 1970-tallet. Utviklingen blant ungdom mellom 16-24 år har derimot tidligere gitt grunn til bekymring, med stort frafall fra det tradisjonelle friluftslivet.

En levekårsundersøkelse fra 2007 (SSB) viser imidlertid en liten oppgang også blant ungdom. Spesielt interessen for fotturer har økt. Endringene er imidlertid ikke store nok til at vi kan fastslå noen tydelig trend. Det ser ut til at et toppunkt er nådd for flere av de mer "moderne" aktivitetene, som juvvandring, rafting og lignende

Blant de eldste aldersgruppene har veksten i de fleste aktiviteter enten stoppet opp eller gått noe tilbake. Det er derfor gledelig å konstatere at friluftslivsdeltakelsen blant de aller yngste på 6-15 år ligger på et svært høyt nivå, og faktisk er høyere enn blant de voksne.

Et aktivt friluftsliv bidrar til å utvikle forståelse og interesse for natur- og miljøvern. Friluftsliv har også betydelig positiv effekt på helsen, både fysisk og psykisk. Nyere forskning viser at selv moderat aktivitet, som en halv times fottur/gange til jobben eller lignende, har positiv effekt.

Allemannsretten er en av de viktigste forutsetningene for friluftslivet. I dag er allemannsretten utsatt for press fra flere hold. Dette kan være ulike former for avgiftsbelegging av goder som tradisjonelt har vært frie, privatisering av utmark, natur- og kulturbasert opplevelsesturisme og lignende.

Barn og unges muligheter for å drive friluftsliv har avgjørende betydning for utviklingen av friluftslivet framover. En svært stor del av hverdagen for barn og unge er organisert og inneholder andre aktiviteter enn friluftsliv. Over tid kan en slik situasjon føre til en nedgang i omfanget av friluftsliv. Dette vil på sikt kunne gi en negativ utvikling for nordmenns helse og miljøengasjement.

Tilgangen til friluftslivsarealer, både i nærmiljøet, strandsonen, markaområder og større skog- og fjellområder, er avgjørende for friluftslivet. At områdene har visse kvaliteter, som for eksempel fravær av støy og søppel, har også stor betydning for bruken.

Tre viktige elementer er grunnlaget for friluftsaktiviteter:

• allemannsretten må holdes i hevd
• arealene må sikres for friluftsliv
• folks motivasjon for å drive friluftsliv må opprettholdes

Allemannsretten, retten til fri ferdsel og opphold i utmark, er fundamentet for det enkle friluftslivet. Den gir oss rett til å gå fotturer i skog og fjell, gå på ski i marka om vinteren å sykle, å ake og ri på stier og veier. Allemannsretten er nedfelt i friluftsloven.

• Les mer om allemannsretten

Det er et mål for den statlige friluftslivspolitikken at folk flest skal ha tilgang til gode muligheter for aktivt friluftsliv. Staten ved Direktoratet for naturforvaltning (DN) medvirker til sikring av offentlige friluftsområder for å øke tilgjengeligheten til viktige friluftslivsområder for allmennheten.

• Les mer om statlig sikra friluftsområder 

Friluftslivets år 2005

I stortingsmeldingen fra 2001 om friluftsliv beskrives status og tiltak knyttet til friluftslivet i Norge. Som et ledd i oppfølgingen av stortingsmeldingen fikk Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) hovedansvaret for gjennomføringen av Friluftslivets år i 2005. Selv om Friluftslivets år 2005 er over, er det fortsatt et stort tilbud av aktiviteter og arrangementer i regi av de ulike organisasjonene.

De frivillige organisasjonenes rolle

De frivillige organisasjonene har en viktig rolle i å legge til rette for ulike friluftslivsaktiviteter og for å motivere og stimulere til friluftsliv. Det arbeidet organisasjonene gjør har stor betydning for at vi kan opprettholde et aktivt og mangfoldig friluftsliv. Myndighetene bidrar med midler og rammebetingelser for organisasjonene.

Friluftsliv i barnehager og skoler

Rammeplanen for barnehagene og mønsterplanen for grunnskolen gir grunnlag for å innlemme friluftsliv i skolehverdagen. Disse dokumentene har viktige målsettinger som må videreutvikles og konkretiseres slik at terskelen for gjennomføring blir lavest mulig.

En rekke prosjekter og tiltak er iverksatt for å integrere friluftslivet i skolehverdagen. Et av disse er Den naturlige skolesekken.