Bilde: Kristin S. Karlsen (Direktoratet for naturforvaltning)
Et mangfoldig friluftsliv
Hovedtrekkene i det norske friluftslivsmønsteret har vært relativt stabile de siste 20 årene, og preges av stort mangfold. Denne tilsynelatende stabiliteten i aktivitetsmønsteret skjuler imidlertid to sterke utviklingstrekk med motsatte fortegn. Den positive utviklingen er at de over 55 år er mye mer aktive nå enn på 1970-tallet.
Utviklingen blant ungdom mellom 16-24 år har derimot tidligere gitt grunn til bekymring, med stort frafall fra det tradisjonelle friluftslivet. Men SSBs levekårsundersøkelse fra 2007 viser en liten oppgang også blant ungdom, hvor fotturer spesielt har fått økt interesse. Det bemerkes at denne endringen ikke er stor nok til at man kan fastslå noen tydelig trend. Blant moderne aktiviteter har det blant ungdom vært en liten tilbakegang, og det ser ut til at man har nådd et toppunkt for flere av disse aktivitetene.
Blant de eldste aldersgruppene har veksten blant de fleste aktiviteter enten stoppet opp eller gått noe tilbake. Det er derfor gledelig å konstatere at friluftslivsdeltakelsen blant de aller yngste på 6-15 år ligger på et svært høyt nivå, og faktisk høyere enn blant de voksne.
Friluftsliv gir god livskvalitet
Gjennom et aktivt friluftsliv utvikles forståelse og interesse for natur- og miljøvern. Friluftsliv har også betydelig positiv effekt på helsetilstanden, både fysisk og psykisk. Når det gjelder fysisk helse viser nyere forskning at selv moderat aktivitet, som en halv times fottur/gange til jobben eller lignende, har positiv effekt.
Enkelte friluftslivsaktiviteter kan ha negativ påvirkning på naturgrunnlaget i form av slitasje. Terrengslitasje er også en utfordring der turruter og leirplasser blir mye brukt. Dette gjelder særlig for områder som myrområder eller på furumoer, som tåler svært lite tråkk før vegetasjonen slites bort. Konflikt med andre friluftslivsutøvere er kjent fra blant annet sykling, hvor syklister kommer i konflikt med turgåere, og rafting, hvor utøverne kommer i konflikt med fiskere.
Muligheten for friluftsliv under press
Allemannsretten er en av de viktigste forutsetningene for utøvelsen av friluftsliv. Mulighetene til å utnytte allemannsretten er i dag utsatt for press fra flere hold. Dette kan være ulike former for avgiftsbelegging av goder som tradisjonelt har vært frie, privatisering av utmark, natur- og kulturbasert opplevelsesturisme og lignende.
Barn og unges muligheter for å drive friluftsliv har avgjørende betydning for utviklingen av friluftslivet framover. En svært stor del av hverdagen for barn og unge er i dag organisert og inneholder andre aktiviteter enn friluftsliv. Over tid vil en slik situasjon føre til en nedgang i omfanget av friluftsliv. Dette vil på sikt kunne gi en negativ utvikling for befolkningens helsetilstand og miljøengasjement.
Tilgangen til friluftslivsarealer, både i nærmiljø, strandsone, markaområder og større skog- og fjellområder, er avgjørende for mulighetene for å utøve de ulike friluftslivsaktivitetene. At de ulike områdene har visse kvaliteter, som for eksempel fravær av støy og søppel, har også stor betydning for bruken.
Stortingsmelding om friluftsliv
Tre viktige elementer er grunnlaget for aktivitet:
- allemannsretten må holdes i hevd
- arealene må sikres for friluftsliv
- befolkningens motivasjon for å drive friluftsliv må opprettholdes
I stortingsmeldingen om friluftsliv beskrives status og tiltak knyttet til de ulike friluftslivsaktivitetene. Stortingsmeldingen ble lagt fram i april 2001. Energi- og miljøkomiteens innstilling om meldingen forelå i 14. mars 2002 og meldingen ble behandlet i Stortinget 11. april samme år.
Rammeplanen for barnehagene og mønsterplanen for grunnskolen gir grunnlag for å innlemme friluftsliv i skolehverdagen. Disse dokumentene har viktige målsettinger som må videreutvikles og konkretiseres slik at terskelen for gjennomføring blir lavest mulig.
De frivillige organisasjonene har en viktig rolle i å legge til rette for ulike friluftslivsaktiviteter og for å motivere og stimulere til friluftsliv. Rammer og vilkår for organisasjonene er av stor betydning for å opprettholde et aktivt og mangfoldig friluftsliv. En eksisterende ordning med økonomiske midler til tiltak i regi av organisasjonene bidrar til aktivitet. Stortingsmeldingen legger opp til en økning i bevilgningene til friluftslivstiltak, særlig for barn og unge, i regi av organisasjonene.
Som et ledd i oppfølgingen av stortingsmeldingen hadde Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) hovedansvaret for gjennomføringen av Friluftslivets år i 2005. Selv om Friluftslivets år 2005 er over, finnes det fortsatt et stort tilbud av aktiviteter, tiltak, arrangementer i regi av de ulike organisasjonene.