Friluftsliv

Publisert av Miljødirektoratet Read in English

Å drive friluftsliv er å oppholde seg eller drive med fysisk aktivitet i naturen. Det kan være i skog og mark, på fjellet eller ved kysten - eller i parker, på turveier og andre grønne områder i byer og tettsteder. Nordmenn er svært aktive friluftslivsutøvere.

Nordmenn går mye på tur

Ni av ti nordmenn går på tur eller driver andre former for friluftsliv, og vi gjør det i gjennomsnitt to ganger i uka. De fleste sier de går på tur for å få fysisk aktivitet og for å oppleve naturens stillhet og få fred og ro. Jo høyere utdanning, jo høyere er deltakelsen i friluftsliv.

Unntaket er enklere aktiviteter som spaserturer og fiske, hvor deltakelsen er mer jevnt fordelt.

Fullskjerm

Gode muligheter til friluftsliv

Utmark

Utmark er udyrket mark og omfatter det meste av vann, strand, myr, skog og fjell i Norge.

Det er gode muligheter til å drive friluftsliv i Norge. Allemannsretten er grunnlaget for det enkle friluftslivet, og gir oss rett til å ferdes fritt i utmark - både i og ved byer og tettsteder og i større områder i skogen, på fjellet eller ved kysten. 

Grøntområdene som ligger ved byer og tettsteder blir imidlertid stadig utsatt for større press. Det gjelder spesielt naturområder som har ingen eller lite fysisk tilrettelegging.

De fleste tilrettelagte områder og ferdselsårer for friluftsliv finnes i grønnstruktur, kulturlandskap og markaområder, men også mange fjellområder har godt utbygde stier, løyper og overnattingstilbud.

Pilegrimsledene er et eksempel på sammenhengende turruter der friluftsliv kan kombineres med opplevelser med kulturminner og åndelige verdier.

Et grunnleggende prinsipp for friluftslivet er at hver generasjon har ansvar for å gi kommende generasjoner like gode muligheter til naturopplevelser.

Bedre helse og økt trivsel

Friluftsliv gir gode opplevelser, trivsel og bedre helse. Naturglede og -opplevelser bidrar også til mer kunnskap og bedre forståelse for natur- og miljøvern.

Selv moderat friluftslivsaktivitet har positiv helseeffekt – både psykisk og fysisk. Det har også positiv helseeffekt å bo i nærheten av natur og grønne områder, blant annet mindre stress, færre bekymringer, lavere blodtrykk, økt sannsynlighet for å være fysisk aktiv og økt levealder.

Personer med lav sosioøkonomisk status har størst fordel av å bo nær grønne områder.

Teknologiutvikling, kommersialisering og bevissthet rundt helse

Hvor ofte vi driver med friluftsliv, hvem som deltar, hva vi gjør og hvor vi gjør det, endrer seg hele tiden. Norske mosjonister og friluftslivsutøvere påvirkes av trender, og vi bruker for eksempel mer penger på sportsutstyr i dag enn tidligere.

Undersøkelser av nordmenns friluftslivsvaner fra de siste 20 årene, viser at spesielt ungdom mellom 16-24 år faller fra det tradisjonelle friluftslivet. De driver til gjengjeld mer med nye aktivitetsformer, gjerne med mer spesialisert utstyr.

Nordmenn er kanskje født med ski på beina, men vi går mye mindre på ski i dag enn vi gjorde på 1970-tallet. Og de som går på ski, har gjerne ikke lenger bare ett par ski, men flere som kan brukes til forskjellige typer aktiviteter.

Mer organiserte og kommersielle aktiviteter påvirker også måten vi driver friluftsliv på. Mer oppmerksomhet rundt betydningen av fysisk aktivitet som helsegevinst, gjør også til at flere deltar. Siden 1970-tallet har det vært en vekst i antall nordmenn som går fotturer i skog og fjell. De som deltar, driver også mer med friluftsliv enn de gjorde for 45 år siden.

Muligheten til friluftsliv svekkes

Sentralisering og generell velstandsøkning har ført til større press på arealene i Norge de siste tiårene. Naturområder reduseres i størrelse og kvalitet, og tilgjengeligheten til mange av områdene som er igjen, blir dårligere. Mulighetene for å drive friluftsliv blir derfor svekket mange steder.

Å tilrettelegge løyper og områder for friluftslivsaktiviteter, kan gjøre det enklere for mange å delta. Selv om mange som driver friluftsliv foretrekker det urørte landskapet, kan tilrettelegging være spesielt nyttig for å få med seg de som fra før av er lite aktive.

Friluftsområdene må tas vare på

Den norske friluftslivstradisjonen bygger på allemannsretten. Men rettigheten gir ingen sikkerhet for at friluftsarealene forblir utmark, som alle kan ferdes i. Kommunene har et hovedansvar for å sikre at viktige friluftslivsområder blir tatt vare på gjennom sin arealplanlegging.

God oversikt over de viktigste områdene for friluftsliv, blir avgjørende i dette arbeidet. Å kartlegge og verdsette friluftsområder er derfor et satsingsområde for myndighetene, hvor målet er å at flest mulig av landets kommuner skal ha kartlagt og verdsatt sine friluftsområder innen 2018.

Kartet viser oversikt over hvilke kommuner som var ferdig kartlagt eller i gang med arbeidet pr 31.12.2015. Flere kommuner har planlagt oppstart i 2016. Klikk i kartet for å utforske nærmere.

Statlig sikra friluftsområder

Noen ganger er det også behov for ytterligere tiltak for å sikre allmennheten tilgang til viktige friluftslivsområder og for å kunne tilrettelegge områdene. Allerede tidlig i forrige århundre så man behovet for å sikre og tilrettelegge spesielt attraktive og mye brukte områder til friluftsliv.

I disse områdene er det gjerne behov for omfattende fysisk tilrettelegging. Områdene kan også være mer brukt enn allemannsretten i utgangspunktet gir anledning til. I slike tilfeller kan staten eller kommunene kjøpe områdene eller inngå avtale med grunneier om varig eller langvarig rett til bruk av områdene.

Målet er å sikre at naturområdene er tilgjengelige og attraktive friluftslivsområder for hele befolkningen.

Kartet viser statlig sikra friluftsområder. Klikk i kartet for å utforske nærmere.

Grønne områder i byene er spesielt viktige

80 prosent av Norges befolkning bor i dag i byer og tettsteder – og tallet øker. Gode friluftslivsområder i og ved byer og tettsteder kan derfor gi svært mange mennesker mulighet til å drive friluftsliv i dagliglivet. 

De nære friluftslivsområdene er de viktigste. Da er terskelen for å drive friluftsliv lavere, og det blir lettere å delta, spesielt for personer som fra før er lite aktive. Kommunene har et særlig ansvar for å ta vare på disse områdene. Grønnstrukturplaner, markaplaner og nærmiljøsatsinger er viktige virkemiddel i dette arbeidet.

Friluftsliv i barnehager og skoler

Barn og unges muligheter for å drive friluftsliv har stor betydning for hvordan friluftslivet vil utvikle seg i framtida. Både barnehagenes rammeplaner og skoleverkets læreplaner åpner for å integrere friluftsliv i barnas hverdag.

Prosjektet Den naturlige skolesekken skal blant annet bidra til at friluftsliv får mer plass i skolen, og gi grunnlag for at naturen kan brukes som læringsarena i større grad enn i dag.

Friluftslivets år 2015

Markeringen av 2015 som friluftslivets år er ett av flere tiltak for å bidra til mer friluftsliv i Norge. Barn, ungdom og barnefamilier var hovedmålgrupper for markeringen. Året skapte mye oppmerksomhet om friluftsliv og stor deltakelse.