Over 95 prosent av bruttotonnasjen som hogges, blir opphugget i Asia. India hogger mer enn 40 prosent av tonnasjen, og deretter følger Bangladesh, Pakistan og Kina.

Disse landenes dominerende stilling innen opphugging av skip henger sammen med at de har billig arbeidskraft, stor etterspørsel etter skrapmetall, og spesielle lokale forhold, som langgrunne strender og stor forskjell mellom høy- og lavvann. Ved høyvann settes det full kraft på framdriftsmaskinene ombord. Dette medfører at skipene blir kjørt så langt opp på stranden som mulig. Når vannet trekker seg tilbake, kan arbeiderne gå løs på opphuggingen.

Personlig verneutstyr som åndedrettsvern, vernebriller, sko og hansker er omtrent helt fraværende. Arbeiderne er ofte utsatt for fallulykker og helseskadelige kjemikalier. Asbest, PCB, tungmetaller, olje og antibegroingsmidler som tributyltinn (TBT), er blant de helse- og miljøskadelige stoffene som finnes ombord i de gamle skipene.

I tillegg inneholder gjerne røyken fra skjærebrennere og tilfeldige bål som avgir giftige gasser. Skipene er ikke alltid gassfrie. Dette kan føre til eksplosjoner, som kan medføre dødsfall.

Opphugging av skip fører til at store ressurser i form av skrapmetall og gjenstander blir gjenvunnet, men på den andre siden ender store mengder farlig avfall opp i miljøet. De alvorlige arbeids- og miljømessige problemene opphuggingen medfører, har ført til at det internasjonale samfunnet har begynt å engasjere seg.

Baselkonvensjonen tok som en av de første internasjonale organisasjoner opp dette problemet. Etterhvert har IMO (International Maritime Organization) og ILO (International Labour Organization) også tatt opp problemet.

Norge har som en stor skipsfartsnasjon følt et spesielt ansvar, og fikk i 1999 utarbeidet en utredning om juridiske aspekter ved opphugging av skip med spesiell vekt på Baselkonvensjonens betydning.

Videre vedtok Baselkonvensjonen nye retningslinjer for opphugging av skip i desember 2002. Utarbeidelsen av retningslinjene ble ledet av Norge med bistand fra Nederland og India.

Nytt internasjonalt regelverk

IMO har, under ledelse av Norge, utarbeidet en ny FN konvensjon for å sikre miljø, helse- og sikkerhetsmessig riktig opphugging av skip. Konvensjonen ble underskrevet av 63 land i Hong Kong i 2009, og trer i kraft når et tilstrekkelig antall land har ratifisert den.

Hong Kong-konvensjonen stiller blant annet krav om fjerning av farlige stoffer og materialer før opphugging. Dette omfatter blant annet fjerning av bly, kvikksølv, maling, asbest og PCB. Det blir også stilt en rekke krav til opphuggingsstedet. Dette skjer både for å sikre arbeidernes arbeidsmiljø og for å redusere utslippene av farlige stoffer og farlig avfall til miljøet til et minimum.