Farlig avfall

Publisert av Miljødirektoratet Read in English

Det aller meste av det farlige avfallet i Norge blir forsvarlig behandlet. I 2014 ble nesten 1,4 millioner tonn farlig avfall levert til godkjent behandling. 

Mer farlig avfall samles inn

Det oppstår mer farlig avfall i dag enn før.

Samlet sett er det registrert en økning i mengdene farlig avfall på 154 prosent siden 1999, da vi for første gang fikk en statistikk over farlig avfall. Store deler av økningen skyldes økt aktivitet, økt innsamling, og at listen over farlige avfallstyper har blitt utvidet. Dessuten tas mer oljeholdig avfall fra olje- og gassvirksomheten til lands i stedet for å bli reinjisert i borefeltet.

Datagrunnlaget har også blitt bedre. Den reelle økningen i mengden farlig avfall som oppstår er derfor mindre enn det statistikken viser.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) ble nesten 1,4 millioner tonn farlig avfall behandlet ved godkjente anlegg i 2014. Dette er en økning på elleve prosent i forhold til året før.

Fullskjerm

Nesten alt farlig avfall blir forsvarlig håndtert

Omtrent 97 prosent av det farlige avfallet i Norge blir levert til godkjent behandling.

SSB gjør beregninger av hvor mye farlig avfall som går til ukjent håndtering, det vil si at avfallet ikke er registrert innlevert til godkjente anlegg. Disse beregningene er usikre.

SSB regner med at rundt 43 000 tonn farlig avfall ble håndtert på ukjent måte i 2014. Noe av det farlige avfallet som er håndtert på ukjent måte kan ha blitt blandet med vanlig avfall, sluppet ut i avløpet eller dumpet direkte i naturen. Farlig avfall som leveres til godkjent behandling kan også ha blitt registrert på feil måte. Miljødirektoratet antar derfor at deler av de 43 000 tonnene likevel kan være håndtert ved godkjente behandlingsanlegg.

Siden toppen i 2004 har mengden farlig avfall til ukjent håndtering avtatt med omtrent 60 prosent. Hovedårsakene er økt innsamling av oljeholdig avfall og mindre kreosotholdig trevirke på avveie.

Oljeholdig avfall er den avfallstypen hvor andelen til ukjent håndtering har gått mest ned de senere årene. Det ser også ut til at husholdningene har blitt flinkere til å levere farlig avfall til godkjent behandling. Ifølge SSB leverte husholdningene 40 000 tonn i 2014. Impregnert trevirke, maling og spillolje utgjør de største mengdene farlig avfall fra husholdningene. 

Fullskjerm

Spredning av helse- og miljøskadelige stoffer

Farlig avfall inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Farlig avfall på avveie kan føre til at miljøgifter spres og hoper seg opp i naturen. Spredningen kan skje gjennom forurenset sigevann fra deponier eller gjennom utslipp av forurenset røykgass, slagg eller aske fra forbrenningsanlegg. Hvis vi tømmer farlig avfall i avløpet, kan det medføre spredning av miljøgifter i naturen.

Når farlig avfall samles inn og behandles forsvarlig unngår vi at miljøfarlige stoffer spres i naturen.

Andelen avfall som regnes som farlig avfall øker

Vi får stadig mer kunnskap om stoffers farlige egenskaper og om hvilke produkter disse stoffene brukes i. Dette fører til at den andelen av avfallet som regnes som farlig avfall øker. Siden 2004 har for eksempel avfall som inneholder visse typer bromerte flammehemmere blitt klassifisert som farlig avfall.

Forbruksveksten gir mer farlig avfall

Avfallsmengdene påvirkes av forbruket i samfunnet. Forbruksvekst gir økt avfallsmengde og også mer farlig avfall. Spesielt har mengden farlig avfall fra forbruksvarer økt. I tillegg vil mengden farlig avfall i stor grad påvirkes av utviklingen i industrien og næringslivet. I Norge har dette blant annet vist seg i form av en betydelig økning i mengden farlig avfall fra offshore-virksomheten.

Variert virkemiddelbruk for forsvarlig håndtering

Regelverk, kontroller, tilsyn, bransjeordninger, avgifter og informasjon brukes i arbeidet for å sikre forsvarlig håndtering av farlig avfall.

Informasjon

Informasjon til husholdninger og virksomheter om hva som er farlig avfall, hvordan det skal håndteres og hvor det skal leveres er grunnpilaren for å unngå at farlig avfall kastes sammen med annet avfall. Både forurensningsmyndighetene, kommunene og avfallsselskapene bidrar til å spre informasjon.

Regelverk

Kapittel 11 i avfallsforskriften omhandler farlig avfall. Forskriften definerer hva som er farlig avfall. Hovedkravet er at farlig avfall ikke skal blandes med annet avfall, men håndteres for seg. Forskriften inneholder også krav om kompetanse, håndteringstillatelse, leveringsplikt, kommunenes ansvar, deklarering av farlig avfall, transport, tilsyn og kontroll.

I avfallsforskriften og andre forskrifter finnes i tillegg en rekke regler knyttet til bestemte typer farlig avfall eller tilgrensende områder. Dette gjelder blant annet for batterier, spillolje, oljeholdig avløpsvann, fotokjemikalier, amalgam, PCB, KFK, brann- og eksplosjonsfarlige varer, eksport og import av farlig avfall, kjemikalier, kjemikaliemerking og internkontroll.

Tillatelse

Som hovedregel skal den som håndterer farlig avfall ha tillatelse fra forurensningsmyndighetene. Miljødirektoratet gir tillatelser til innsamling og behandling av farlig avfall, mens fylkesmannen gir tillatelse til mottak og mellomlagring av slikt avfall. Tillatelsene omfatter krav som skal sikre forsvarlig håndtering av det farlige avfallet.

Kontroll og tilsyn

Forurensningsmyndighetene fører tilsyn og kontroll med all håndtering av farlig avfall.

Returordninger

Det er flere returordninger for farlig avfall. Blant annet er det en refusjonsordning for spillolje og bransjeordninger for blybatterier og eldre PCB-holdige isolerglassruter.

Et annet eksempel er ordningene for innlevering av elektrisk- og elektronisk avfall (EE-avfall). Tidligere ble hele TV-apparatet som oftest behandlet som vanlig avfall, uten at de delene som inneholdt farlige stoffer ble sortert ut. Gjennom returordningene er utsortering av farlige stoffer ivaretatt.