Våtorganisk avfall omfatter matavfall fra privat- og storhusholdninger, samt organisk avfall fra næringsmiddelindustri, herunder avfall fra produksjon av kjøtt, fisk, meieriprodukter, øl og mineralvann, dyrefor, bakevarer, frukt og grønt med videre.
Mengden våtorganisk har økt med 65 prosent siden 1995
I følge Statistisk Sentralbyrå (SSB) var våtorganisk avfall den største avfallstypen som oppsto i 2009, med 1,7 millioner tonn. Mengden våtorganisk avfall gikk ned med 3 prosent fra 2008 til 2009, men har økt med hele 65 prosent fra 1995.
Forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall
Deponering av våtorganisk avfall gir utslipp av klimagassen metan, utslipp av næringssalter gjennom sigevann, nærmiljøproblemer i form av lukt, samt økende bestander av rotter og fugler.
Fra 1. juli 2009 ble det derfor innført forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall. Det betyr at alt avfall som inneholder biologisk nedbrytbart avfall for eksempel restavfall, hageavfall, papir, kartong og trevirke ikke lenger kan deponeres.
Gjenvinning og utnytting av våtorganisk avfall
Våtorganisk avfall, inkludert avløpsslam, kan komposteres, gjenvinnes og utnyttes som gjødsel og jordforbedringsmiddel i landbruket eller på grøntarealer.
De senere årene har det blitt etablert flere anlegg for produksjon av biogass basert på våtorganisk avfall, avløpsslam og gjødsel. Biogass kan utnyttes som drivstoff i kjøretøy, oppvarming eller elektrisitet.
Økt utbygging av anlegg for biologisk behandling har skjedd blant annet som en følge av økt etterspørsel etter biogass og innskjepede krav fra myndighetene. Forbudet mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall er et eksempel på slike innskjerpede krav.