Foto: Wenche Ruby Sørvik (Klima- og forurensningsdirektoratet)
Om lag 85 prosent av bilvrakene gjenvinnes
I gjennomsnitt leveres det årlig inn om lag 110 000 bilvrak. Det gir en innsamlingsgrad på over 95 prosent. Med dagens behandling av bilvrak ligger gjenvinningsgraden for vrak på om lag 86 prosent, målt i vekt. Dette er hovedsakelig metall. De resterende 14 prosent er lettere avfall som går til sluttbehandling.
Produsentansvar for innsamling og gjenvinning
For å sikre en tilfredsstillende innsamling og behandling av utrangerte biler, ble det i 1978 etablert en pante- og returordning for kjøretøy med totalvekt under 3,5 tonn. Denne ordningen ble drevet av staten og varte fram til 2007. Fra 2007 ble det innført fullt produsentansvar for innsamling og gjenvinning av kasserte kjøretøy.
Bilimportørene har etablert returselskapet Autoretur AS for å samle inn og gjenvinne kasserte kjøretøy. Dette selskapet tilbyr en god geografisk dekning for mottak av kasserte kjøretøy.
Inntil videre forsetter vrakpanten som tidligere. Ved kjøp av ny bil betales en vrakpantavgift på 1300 kroner. Når den utrangerte bilen blir levert til godkjent mottaksanlegg, får bileier utbetalt en vrakpant på 1500 kroner.
Bilvrak inneholder miljøgifter og farlig avfall
Bilvrak inneholder en rekke deler som kan skade miljøet, blant annet
batterier, balansevekter i bly, kvikksølvkomponenter samt komponenter med andre tungmetaller og katalysator. I tillegg finnes det en rekke miljøfarlige væsker som spylevæske, drivstoff, frostvæske, kjølemedium og bremsevæske.
Alle godkjente biloppsamlere skal fjerne disse delene og væskene fra bilvrak de mottar. Dette sparer miljøet for store mengder miljøgifter og farlig avfall, og gjør det mulig å gjenvinne de delene som egner seg for gjenvinning. Med et stålinnhold på over 800 kg per bilvrak spares miljøet for belastninger knyttet til produksjon av en relativt stor mengde nytt stål.
Bilvrakordningen handler altså både om å ta vare på ressurser, og å ta hånd om farlige stoffer på en god måte.