Foto: Wenche Ruby Sørvik, Klima- og forurensningsdirektoratet

Om lag 90 prosent av bilvrakene gjenvinnes

I gjennomsnitt leveres det årlig inn om lag 110 000 bilvrak. Det gir en innsamlingsgrad på over 95 prosent.

Med dagens behandling av bilvrak ligger gjenvinningsgraden for vrak på om lag 90 prosent, målt i vekt. Dette er hovedsakelig materialgjenvinning av metall, men også noe ombruk av deler, samt energigjenvinning. De resterende 10 prosentene er lettere avfall som går til sluttbehandling.

Produsentansvar for innsamling og gjenvinning

For å sikre tilfredsstillende innsamling og behandling av utrangerte biler ble det etablert en pante- og returordning for kjøretøy med totalvekt under 3,5 tonn på slutten av 1970-tallet. Denne ordningen ble drevet av staten og varte fram til 2007. Fra 2007 ble det innført fullt produsentansvar for innsamling og gjenvinning av kasserte kjøretøy.

Bilimportørene har etablert returselskapet Autoretur AS for å samle inn og gjenvinne kasserte kjøretøy. Dette selskapet har god geografisk dekning for mottak av kasserte kjøretøy.

Vrakpanten ble økt i statsbudsjettet for 2012. Ved kjøp av ny bil betales en vrakpantavgift på 1700 kroner. Når den utrangerte bilen blir levert til godkjent mottaksanlegg får bileier utbetalt en vrakpant på 2000 kroner.

Bilvrak inneholder miljøgifter og farlig avfall

Bilvrak inneholder en rekke deler som kan skade miljøet, blant annet batterier, balansevekter i bly, kvikksølvkomponenter samt komponenter med andre tungmetaller og katalysator. I tillegg finnes det en rekke miljøfarlige væsker som spylevæske, drivstoff, frostvæske, kjølemedium og bremsevæske.

Alle godkjente biloppsamlere skal fjerne disse delene og væskene fra bilvrak de mottar. Dette sparer miljøet for store mengder miljøgifter og farlig avfall, og gjør det mulig å gjenvinne de delene som egner seg for gjenvinning. Med et stålinnhold på over 800 kg per bilvrak spares miljøet for belastninger knyttet til produksjon av en relativt stor mengde nytt stål.

Bilvrakordningen handler altså både om å ta vare på ressurser, og å ta hånd om farlige stoffer på en god måte.