Avfall og gjenvinning

Publisert av Miljødirektoratet Read in English

Økt forbruk bidrar til at avfallsmengdene vokser. Samtidig gjenvinnes mye avfall, og utslippene fra avfallsbehandlingen går ned.

Avfallsmengdene øker - mye gjenvinnes

Den totale avfallsmengden i Norge har vokst med 60 prosent siden 1995. Totalt oppsto 11,9 millioner tonn avfall i 2014 (som er det siste året vi har tall for)1.

Avfallsmengden steg jevnt og trutt fra 1995 og fram til 2007, i takt med den økonomiske veksten. Fra 2008 var det en nedgang i avfallsmengdene, trolig på grunn av at finanskrisen skapte nedgang i byggesektoren og tjenesteytende næringer. Etter 2009 begynte avfallsmengden å stige igjen. I 2014 var den høyere enn noensinne.

Vi har en nasjonal målsetting om at veksten i den totale avfallsmengden skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten (BNP målt i faste priser), altså at det skal skapes mer verdier per tonn avfall som produseres. Fra 2012 har avfallsmengdene økt mer enn BNP. Det betyr at vi ikke har nådd målet de siste årene.

Fullskjerm

Merk at Statistisk sentralbyrå (SSB) endret metoder for statistikkinnhenting fra 2012. Det er derfor et brudd i statistikken, men for totalmengden avfall og behandling av totalmengden avfall skal ikke endringen gjøre store utslag. Utviklingstendensen i avfallsmengde og behandling er derfor trolig reell.

Gjenvinningsandelen 80 prosent i 2014

For 20 år siden var det mest vanlig å kaste alt avfallet på avfallsdeponier. Mye av det avfallet som tidligere ble deponert blir nå i stedet gjenvunnet. Når avfall gjenvinnes utnyttes ressursene i avfallet, enten gjennom materialgjenvinning, biologisk behandling (ved kompostering eller i biogassanlegg) eller forbrenning med energiutnyttelse.

80 prosent av avfallet ble gjenvunnet i 2014. Farlig avfall og lett forurensede masser fra anleggsarbeid inngår ikke i disse tallene. Figuren under viser at materialgjenvinning og forbrenning med energiutnyttelse er de vanligste behandlingsformene i dag.

Fullskjerm

Deponering og forbrenning uten energiutnyttelse regnes som sluttbehandling. I dag sluttbehandles under 20 prosent av avfallet. Det er flere årsaker til at mindre nedbrytbart avfall deponeres:

  • det ble forbudt å deponere nedbrytbart avfall fra 1. juli 2009. Det ble gitt en del dispensasjoner, de fleste av disse utløp sommeren 2010
  • forbrenningskapasiteten i Norge har økt
  • mye avfall blir eksportert til Sverige for energiutnyttelse
  • antall deponier er redusert

Avfall kan gi miljøproblemer

Hvor store miljøproblemer avfall medfører avhenger av:

  • hvor mye avfall som oppstår
  • sammensetning av avfallet
  • hvor mye avfall som håndteres ulovlig
  • hvor mye avfall som går til sluttbehandling
  • standarden på anleggene som behandler avfallet

Deponering eller forbrenning av avfall kan gi miljøproblemer

Deponering av avfall kan føre til spredning av helse- og miljøskadelige stoffer via sigevannet og utslipp av klimagassen metan. Utslippene kan vare i mange år etter at avfallet er deponert. På den måten kan deponering av avfall føre til miljøproblemer for kommende generasjoner.

Forbrenning av avfall kan føre til utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier, støv og forurensninger som medvirker til sur nedbør. De senere årene har forurensningsmyndighetene stilt strenge krav til rensing av utslipp, og dette har ført til mindre miljø- og helseproblemer forårsaket av forbrenning av avfall.

Økonomisk vekst gir mer avfall

Økonomisk vekst fører til økt produksjon og forbruk. Dette er den viktigste drivkraften bak de økte avfallsmengdene.

Økt boligareal og standard, hyppigere oppussing og ombygging, og stadige utskiftninger av møbler og husholdningsartikler, EE-produkter og klær er eksempler på hvordan økonomisk vekst bidrar til økte avfallsmengder.

Vår livsstil påvirker også avfallsmengdene. Knapp tid gjør ofte engangsprodukter attraktive, samtidig som nyanskaffelser ofte foretrekkes framfor vedlikehold og reparasjon. En viktig faktor er også endringer i familiemønsteret ved at stadig flere av oss bor alene eller i små husholdninger.

Kommuner og næringsliv har ansvar

Myndighetene har etablert flere virkemidler rettet mot kommuner og næringslivet. De viktigste er:

Statlige virkemidler

Fra 1. juli 2009 ble det forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall. Forbudet gjelder avfall som inneholder mer enn 10 prosent biologisk nedbrytbart materiale (totalt organisk karbon). Dette betyr at blant annet papir, matavfall, trevirke og flere typer tekstiler ikke lenger kan deponeres. Forbudet vil føre til mindre utslipp av klimagassen metan og er ventet å gi økt gjenvinning.

Full effekt av virkemidlene tar tid

Virkemidlene på avfallsområdet synes å bidra i positiv retning, særlig i forhold til å oppnå reduserte utslipp fra avfallsbehandlingen. Skjerpede krav har for eksempel gitt bedre kontroll med avrenning av miljøgifter fra deponiene.

Det tar imidlertid tid før den fulle effekten av nye virkemidler slår inn. Dette gjelder særlig virkemidler som krever en omlegging av kommunenes, næringslivets og folks rutiner og vaner.

Kilder
  1. http://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/avfregno
Eksterne lenker