Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at mengden husholdningsavfall per person gikk opp en prosent fra 2009 til 2010. En gjennomsnittsnordmann kastet 424 kg avfall i 2010. Hver av oss kastet nesten 70 prosent mer avfall i 2010 enn i 1995. På landsbasis kaster nordlendinger minst, mens folk på Sør-Østlandet kaster mest.

Vekst i total avfallsmengde på over 30 prosent siden 1995

Næringsavfallet står for 77 prosent av de totale avfallsmengdene, mens husholdningene bidrar med 23 prosent. Totalt oppsto 9,5 millioner tonn avfall i Norge i 2010. Dette var en økning på 3 prosent fra året før.

Vi har en nasjonal målsetting om at veksten i den totale avfallsmengden skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten (BNP målt i faste priser). Samlet sett for hele perioden fra 1995 til 2010 var avfallsveksten på 34 prosent, mens BNP økte med 39 prosent.

De siste årene har avfallsmengdene økt mindre enn den økonomiske veksten. Den totale avfallsmengden er nå seks prosent lavere enn toppen i 2007, mens BNP har avtatt med 1 prosent. Dette er i tråd med den nasjonale målsettingen.

Mye avfall gjenvinnes

For 20 år siden var det mest vanlig å kaste alt avfallet på avfallsdeponier. Mye av det avfallet som tidligere ble deponert blir nå i stedet gjenvunnet.

Når avfall gjenvinnes utnyttes ressursene i avfallet, enten gjennom materialgjenvinning, biologisk behandling (ved kompostering eller i biogassanlegg) eller forbrenning med energiutnyttelse.

Hele 82 prosent av avfallet ble gjenvunnet i 2010. Farlig avfall og lett forurensede masser fra anleggsarbeid inngår ikke i disse tallene.

Figuren over viser at materialgjenvinning og biologisk behandling er de vanligste behandlingsformene i dag, og utgjør over 40 prosent. Rundt 30 prosent av avfallet forbrennes med energiutnyttelse.

Deponering og forbrenning uten energiutnyttelse regnes som sluttbehandling. I dag sluttbehandles bare rundt 20 prosent av avfallet.

Det er flere årsaker til at mindre nedbrytbart avfall deponeres:

• det ble forbudt å deponere nedbrytbart avfall fra 1. juli 2009. Det ble gitt en del dispensasjoner, de fleste av disse utløp sommeren 2010
• forbrenningskapasiteten i Norge har økt
• mye avfall blir eksportert til Sverige for energiutnyttelse
• antall deponier er redusert

Hvor store miljøproblemer avfall medfører avhenger av:

• hvor mye avfall som oppstår
• sammensetning av avfallet
• hvor mye avfall som håndteres ulovlig
• hvor mye avfall som går til sluttbehandling
• standarden på anleggene som behandler avfallet

Deponering eller forbrenning av avfall kan gi miljøproblemer

Deponering av avfall kan føre til spredning av helse- og miljøskadelige stoffer via sigevannet og utslipp av klimagassen metan. Utslippene kan vare i mange år etter at avfallet er deponert. På den måten kan deponering av avfall føre til miljøproblemer for kommende generasjoner.

Forbrenning av avfall kan føre til utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier, støv og forurensninger som medvirker til sur nedbør. De senere årene har forurensningsmyndighetene stilt strenge krav til rensing av utslipp, og dette har ført til mindre miljø- og helseproblemer forårsaket av forbrenning av avfall.

Økonomisk vekst fører til økt produksjon og forbruk. Dette er den viktigste drivkraften bak de økte avfallsmengdene.

Økt boligareal og standard, hyppigere oppussing og ombygging, og stadige utskiftninger av møbler og husholdningsartikler, EE-produkter og klær er eksempler på hvordan økonomisk vekst bidrar til økte avfallsmengder.

Vår livsstil påvirker også avfallsmengdene. Knapp tid gjør ofte engangsprodukter attraktive, samtidig som nyanskaffelser ofte foretrekkes framfor vedlikehold og reparasjon. En viktig faktor er også endringer i familiemønsteret ved at stadig flere av oss bor alene eller i små husholdninger.

Vi antar at effekter av finanskrisen kan ha gitt utslag på avfallsmengdene, og for første gang siden målinger ble innført, så vi en nedgang i de totale avfallsmengdene i 2009. Avfallsmengdene økte igjen i 2010, men den økonomiske verdiskapningen i samfunnet økte mer.

Myndighetene har etablert flere virkemidler rettet mot kommuner og næringslivet. De viktigste er:

• kommunalt ansvar for husholdningsavfall
• næringslivets ansvar for eget avfall
• regulering av deponering og forbrenning av avfall
• sluttbehandlingsavgift for deponering av avfall (fra 1. oktober 2010 falt avgift på forbrenning bort)
• returordninger for EE-avfall, emballasje, biler, dekk, batterier, spillolje og PCB-vinduer

Statlige virkemidler

Fra 1. juli 2009 ble det forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall. Forbudet gjelder avfall som inneholder mer enn 10 prosent biologisk nedbrytbart materiale (totalt organisk karbon). Dette betyr at blant annet papir, matavfall, trevirke og flere typer tekstiler ikke lenger kan deponeres. Forbudet vil føre til mindre utslipp av klimagassen metan og er ventet å gi økt gjenvinning.

Full effekt av virkemidlene tar tid

Virkemidlene på avfallsområdet synes å bidra i positiv retning, særlig i forhold til å oppnå reduserte utslipp fra avfallsbehandlingen. Skjerpede krav har for eksempel gitt bedre kontroll med avrenning av miljøgifter fra deponiene.

Det tar imidlertid tid før den fulle effekten av nye virkemidler slår inn. Dette gjelder særlig virkemidler som krever en omlegging av kommunenes, næringslivets og folks rutiner og vaner.