Radon

Publisert av Statens strålevern Lag rapport

Radon er medvirkende årsak til om lag 300 lungekreftdødsfall årlig i Norge. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er radon den viktigste årsaken til utvikling av lungekreft etter aktiv røyking.

Høye radonkonsentrasjoner i Norge

Alle nordmenn utsettes for en viss mengde stråling fra naturlige og menneskeskapte strålekilder. Omtrent halvparten av den totale stråledosen en gjennomsnittsnordmann utsettes for kommer fra radon.

Gjennomsnittlige radonkonsentrasjon i norske boliger er anslått til 88 becquerel per kubikkmeter luft. Ved nivåer på over 100 becquerel per kubikkmeter luft i boligen bør tiltak iverksettes.

Hvorfor er det høye radonkonsentrasjoner i Norge?

Hele Norge anses som radonutsatt. Områder med løsmasser i grunnen kan være svært utsatt for radonproblemer. Det samme gjelder områder med alunskifer og andre radiumrike bergarter. 

I Norge er det behov for oppvarming av bygninger store deler av året. Oppvarmingen fører til økt innsug av radonholdig jordluft på grunn av lavere trykk innendørs sammenlignet med trykket i grunnen under bygningen. 

Dette nasjonale aktsomhetskart for radon viser hvilke områder i Norge som kan være mer radonutsatt enn andre. Hele Norge anses som radonutsatt. Kartet skal derfor ikke benyttes til å avgjøre hvorvidt det er nødvendig med målinger eller ikke. Statens strålevern anbefaler alle å måle radonkonsentrasjonen i boligen sin. I boligblokker bør alle som bor i en leilighet med bakkekontakt eller etasjen over dette måle. Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. I områder markert i lilla (særlig høy aktsomhet) består berggrunnen av alunskifer, som er den mest radonfarlige bergarten. I områder markert i mørk rosa (høy aktsomhet) er det målt eller beregnet at minst 20 % av boligene har radonkonsentrasjoner over øvre grenseverdi (200 Bq/m3). I områder markert i gult er det målt eller beregnet at mindre enn 20 % av boligene har radonkonsentrasjoner over øvre grenseverdi. En betydelig andel kan likevel ha høye radonkonsentrasjoner. I områder markert i grått er det ikke datagrunnlag for å kunne angi en aktsomhetsgrad.

Radon kan føre til lungekreft

Statens strålevern har anslått at radon er medvirkende årsak til om lag 300 lungekreftdødsfall årlig i Norge.

Risikoen spesielt stor for røykere og tidligere røykere

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er radon den viktigste årsaken til utvikling av lungekreft etter aktiv røyking. Risikoen for lungekreft forårsaket av radon er spesielt stor for røykere og tidligere røykere, men risikoen er heller ikke ubetydelig for personer som aldri har røykt.

Radongass kan sive inn i bygninger fra grunnen

Grunnforholdene er den klart viktigste kilden til forhøyde radonkonsentrasjoner i bygninger. Radongass som dannes naturlig i berggrunnen, siver inn gjennom sprekker og utettheter mellom grunnen det bygges på og bygningen.

Bruk av stein som byggemateriale kan bidra til radon i inneluft, men i Norge er dette sjelden en viktig kilde. Derimot finnes det eksempler på at tilkjørte masser av radiumrik grus og pukk som brukes under og rundt grunnmurer har ført til radonproblemer. Statens strålevern gir derfor anbefaling med hensyn på radium- og urankonsentrasjon i tilkjørte masser, og har i samarbeid med Norges geologiske undersøkelse utarbeidet en måleprosedyre for hvordan dette kan dokumenteres.

Også husholdningsvann fra borebrønner i fast fjell kan inneholde høye konsentrasjoner av radon. Når vannet brukes til dusjing, klesvask og lignende vil radon frigjøres til inneluften. De høyeste konsentrasjonene av radon i vann finner vi der det er radiumholdig granitt i grunnen.

Radonsikre bygninger og god arealplanlegging

Strålevernet anbefaler at alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenseverdier. For nybygg, skoler, barnehager og utleieboliger er grenseverdier og forebyggende tiltak forskriftsfestet i byggteknisk forskrift (TEK 17) eller i strålevernforskriften.

Strålevernets anbefalinger for radon

Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenser:

  • tiltaksgrense på 100 Bq/m3 (becquerel per kubikkmeter luft)
  • så lave nivåer som mulig – tiltak kan også være aktuelt under tiltaksgrensen
  • grenseverdi på 200 Bq/m3
  • alle bygninger bør radonmåles regelmessig og alltid etter ombygninger
  • Mer om grenseverdiene hos Statens strålevern

Radonmålinger bør utføres som langtidsmålinger i vinterhalvåret med sporfilm eller elektronisk radonmåleapparat. Radonreduserende tiltak i eksisterende bygninger bør være årsaksspesifikke, rettet mot identifiserte radonkilder og søke å oppnå så lave radonnivåer som mulig. For nybygg stiller byggteknisk forskrift krav til forebyggende radontiltak og grenseverdier.

Arealplanlegging

Noen områder i Norge er mer utsatt for radon enn andre. Det er i hovedsak to årsaker til at et område kan være ekstra radonutsatt: Området består av uranrike bergarter (som for eksempel alunskifer) eller permeable løsmasser. I slike tilfeller være viktig at radon tas hensyn til i kommunens arealplanlegging.