Hormonforstyrrende stoffer

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Bisfenol A, ftalatet DEHP, PCB og tinnorganiske forbindelser (TBT og TFT) er stoffer med dokumenterte hormonforstyrrende effekter. 

Kan påvirke hormonbalansen hos mennesker og dyr

Det har lenge vært kjent at en del stoffer kan påvirke hormonbalansen hos mennesker og dyr og gi hormonforstyrrende effekter.

Hormoner styrer mange viktige funksjoner hos mennesker, dyr og planter og er særlig viktig for utvikling og vekst. Fostre og barn/avkom er derfor ofte mest følsomme for påvirkning fra hormonforstyrrende stoffer.

Påvirkningen fra hormonforstyrrende stoffer kan skje ved at stoffene etterlikner, øker eller hemmer virkningen av kroppens naturlige hormoner. Alle typer hormoner kan bli påvirket.

Påvirkning på kjønnshormoner mest studert

Den mulige innvirkningen hormonforstyrrende stoffer kan ha på kjønnshormonene, og da særlig det kvinnelige kjønnshormonet østrogen, er mest studert. Østrogen er viktig for blant annet kjønnsutviklingen hos fostre og unge, både hos mennesker og dyr.

Østrogenlignende stoffer kan føre til feminisering hos hanndyr, det vil si at hanndyr for eksempel kan bli født med forløpere til brystvorter (pattedyr) eller begynne å produsere stoff som brukes for å lage egg (fisk).

Hormonforstyrrende stoffer kan gi nedsatt fruktbarhet

Eksponering for hormonforstyrrende stoffer i kritiske stadier av utviklingen kan forstyrre kjønnsutviklingen både hos mennesker og dyr, eller gi andre skader. Hormonforstyrrende stoffer kan for eksempel gi nedsatt fruktbarhet.
Det er mistanke om at fostre kan være spesielt sårbare for hormonforstyrrende stoffer i korte tidsperioder når hormonstyrte organer eller kjertler utvikles.

Forstyrrelser i hormonsystemet hos mennesker ikke fullstendig klarlagt

Eventuelle sammenhenger mellom forstyrrelser i hormonsystemet og eksponering for kjemiske stoffer er ikke fullstendig klarlagt for mennesker. Det er imidlertid mistanke om at enkelte effekter kan ha sammenheng med eksponering for kjemiske stoffer: for eksempel redusert sædkvalitet, økt hyppighet av testikkelkreft og endret utvikling av kjønnsorganer, som ikke-nedfaldne testikler.

Det er også mistanke om at økt forekomst av allergi, fedme og diabetes 2 kan skyldes forstyrrelser i hormonbalansen.

Hormonforstyrrende effekter observert hos dyr

I forurensede områder er det funnet effekter på dyr som antas å skyldes forstyrrelser i hormonsystemet:

  • deformerte kjønnsorganer hos alligatorer i USA
  • nedsatt reproduksjon hos seler i Nordsjøen
  • imposex hos purpursnegler i kystfarvann, blant annet i Norge

Flere av disse effektene er også funnet ved laboratorieforsøk.

Bruk av produkter kan gi utslipp til miljøet

Hormonforstyrrende stoffer kan finnes i en rekke forbrukerprodukter, blant annet i tekstiler, maling, rengjøringsmidler, leketøy, kosmetikk, medisiner og plast. De kan også finnes som forurensning i mat, luft og vann.

Utslipp av hormonforstyrrende stoffer skjer ved bruk av produkter både i industrien og i husholdninger. Utlekking av slike stoffer fra avfall kan også være en viktig årsak til at stoffene havner i naturen.

Mange hormonforstyrrende stoffer strengt regulert

Flere hormonforstyrrende stoffer er strengt regulert, eller det pågår prosesser for å regulere bruken av dem. Det forskes også mye på hormonforstyrrende stoffer.

Regulering av hormonforstyrrende stoffer i Norge

Flere av de stoffene som mistenkes for å ha hormonforstyrrende effekter har også andre helse- og miljøeffekter. Flere av stoffene er strengt regulert i Norge og i mange andre land.
Av stoffene som er oppført på den norske prioritetslisten er det godt dokumentert at følgende stoffer har hormonforstyrrende effekter - som er ett av kriteriene for å havne på denne listen:

Målet er å stanse utslippene av stoffene som er oppført på prioritetslisten (se faktaboks).

Forbudt i produkter

Nonylfenoler- og deres etoksilater, PCB, TBT og TFT er forbudt eller strengt regulert. DEHP og flere andre ftalater er forbudt i leketøy, andre småbarnsartikler og i kosmetikk (i Norge har Mattilsynet ansvar for kosmetikkregelverket).

Et forbud mot nonylfenoletoksilater i tekstiler trer i kraft i februar 2021. Forbudet er innført fordi disse stoffene frigjøres fra tekstilene og havner i miljøet når tekstilene vaskes.

Stoffevaluering under REACH pågår for flere stoffer som det mistenkes at har hormonforstyrrende effekt. Hensikten er å identifisere om det er nødvendig med mer dokumentasjon for å belyse risiko og å vurdere ytterligere tiltak.

Oppført på kandidatlista i REACH

Oktylfenol, oktylfenoletoksilat, nonylfenol, nonylfenoletoksilat, 4-heptylfenol (forgrenet og lineær), p(1,1-dimethylpropylfenol og ftalatet DEHP er oppført på listen over stoffer med svært betenkelige egenskaper (kandidatlista i REACH) på grunn av hormonforstyrrende egenskaper i miljøet. Det er også enighet i EU om at ftalatene DEHP, DBP, DIBP og BBP kan gi hormonforstyrrende effekt i mennesker og skal føres opp på kandidatlista.

Nonylfenoletoksilat er i tillegg foreslått oppført på listen over stoffer som det må søkes om særskilt godkjenning for å bruke (REACH vedlegg XIV).

Strategi for hormonforstyrrende stoffer

EU tar sikte på å utarbeide kriterier for hormonforstyrrende effekter sommeren 2017. Kriteriene vil i første omgang gjelde for regelverket for biocider og regelverket for plantevernmidler. Kriteriene vil også senere bli gjeldende for annet EU-regelverk som REACH, leketøyregelverket og kosmetikkregelverket.

EU skal også utarbeide en revidert strategi for hormonforstyrrende stoffer. Målet er å begrense menneskers og miljøets eksponering for disse stoffene.

Forskning på virkninger og testmetoder for å øke kunnskapen

Det forskes mye på hormonforstyrrende stoffer. Vi trenger mer kunnskap om stoffenes virkningsmekanismer og årsakssammenhenger mellom eksponering for stoffene og effekter.

Et annet viktig forskningsområde er utvikling av testmetoder som gjør forskerne bedre i stand til å identifisere hormonforstyrrende stoffer.