Forurenset sjøbunn

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport Read in English

Sjøbunnen i mange norske havne- og fjordområder er sterkt forurenset av miljøgifter. Dette preger livet i fjordene, noen steder så mye at det kan være helseskadelig å spise fisk og skalldyr fanget fra områdene.

Forurenset sjøbunn et utbredt problem

Sediment

Sedimenter er løsmasser på sjøbunnen som består av for eksempel sand, leire eller grus i tillegg til større eller mindre mengder organisk materiale fra døde dyr og planter.

Miljøgifter som slippes ut i sjøen, ender ofte i sedimentene på sjøbunnen (se definisjon til høyre). 

Utslipp av miljøgifter til fjordene i Norge har skjedd over lang tid, men hovedtyngden av utslippene har skjedd de siste 50 årene. På 1990-tallet ble 120 områder undersøkt for miljøgifter på sjøbunnen. Rundt 90 av dem var meget sterkt forurenset av én eller flere miljøgifter. 

Hvilke miljøgifter som finnes i et område, avhenger av hvilken type industri som er, eller har vært, dominerende i området. Eksempler på tradisjonelle miljøgifter som er vanlige i sedimenter er TBTPCBPAH og tungmetaller som kvikksølvbly og kadmium

Stort sett går miljøgiftnivåene nedover, men i enkelte fjorder og havner er miljøgifter fortsatt et stort problem. I tillegg slippes det også ut miljøgifter fra mer diffuse kilder som overflateavrenning fra byer og tettsteder.

En bekymring er også at nye miljøgifter finnes igjen i sedimenter, slik som for eksempel bromerte flammehemmere.

Kan bidra til å spre miljøgifter

Miljøgifter i sedimenter kan spres videre til omgivelsene, blant annet ved at de lekker ut til vann, eller tas opp i organismer som lever i eller graver i sedimenter. Enkelte miljøgifter, som PCB, kan spres oppover i næringskjeden dersom fisk spiser organismer som har fått i seg denne typen miljøgifter.

Forurensede partikler som virvles opp av skipstrafikk eller naturlige strømforhold utgjør også et forurensningsproblem – ved at de spres til renere områder eller blir mer tilgjengelige for opptak i organismer som lever i vannsøylen. Miljøgiftene kan derfor spres i lang tid, selv om utslippene er stanset.

Effekter på dyr som lever i havet

Miljøgifter i sedimenter kan påvirke planter og dyr som lever i havet. Stoffene kan virke hormonforstyrrende, gi redusert formeringsevne, svekke immunforsvaret, være kreftfremkallende, eller føre til redusert overlevelsesevne.

Purpursneglen kan for eksempel i verste fall bli steril når den blir utsatt for miljøgiften TBT. TBT ble forbudt i 2007. Den ble lenge brukt i bunnstoff på båter, og brytes langsomt ned. Dette gjør at TBT fortsatt finnes på sjøbunnen i fjorder og havner langs hele kysten.

Mennesker utsatt gjennom forurenset sjømat

Mennesker eksponeres sjelden direkte for miljøgifter fra sedimenter, men kan få i seg miljøgiftene gjennom forurenset sjømat. Hvis vi spiser mye forurenset sjømat, kan vi over tid få relativt høye konsentrasjoner av miljøgifter i kroppen, og det kan påvirke helsen vår negativt. Mattilsynet advarer derfor mot å spise fisk og sjømat fra en del forurensende områder langs norskekysten. 

Utslipp fra mange ulike kilder 

Utslipp av miljøgifter kan komme fra industri, bebyggelse, avløp, forurenset grunn, og avfallsdeponier. Eksempler på industri som slipper ut forurensning til vann er smelte- og aluminiumverk, kjemisk og mekanisk industri og gruver. Gamle industriområder kan i tillegg være forurenset fra tidligere virksomhet.

Overflateavrenning fra byområder kan også bidra med miljøgifter til sjø- og havneområder.

Miljøgiftene vi finner på sjøbunnen kan derfor stamme fra flere forurensningskilder, og ofte er det svært vanskelig å få oversikt over alle kildene. Særlig gjelder det sjøområder som ligger nær store byer.

Langtransporterte miljøgifter kan forurense sjøbunnen

Miljøgifter kan fraktes over store avstander med luft- og havstrømmer og forurense langt unna utslippskilden. Forurensning i andre land kan dermed også påvirke miljøet i Norge. Langtransportert forurensning kan være vanskelig å få stoppet fullstendig, men internasjonale avtaler bidrar til å redusere utslippene. 

Opprydding og kontroll med utslippskilder

Miljømyndighetene arbeider med å rydde opp i forurenset sjøbunn. Arbeidet skjer etter føringer i en nasjonal handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn (stortingsmelding 14 (2006-2007). 17 havneområder er prioritert for opprydding, fordi forurensningssituasjonen her vurderes som spesielt alvorlig.

Opprydningsarbeid kan også skje i samarbeid med andre sektorer, og i andre områder enn de 17 prioriterte, slik som Horten havn og Stamsund.

Utslippsbegrensninger for industri og kartlegging og kontroll med kilder på land er også viktig for å begrense mengden nye miljøgifter som tilføres havneområdene.

En rekke store havneområder er allerede ryddet opp, slik som Oslo-, Trondheim- og Bergen havn, og flere havner står for tur. Klikk på de ulike områdene i kartet for å lese mer om opprydningsarbeidet på Miljødirektoratet.no.

Mengden miljøgifter som er ryddet opp – og som dermed ikke lenger utgjør en kilde til forurensning – rapporteres hvert år til Klima- og miljødepartementet. Mer om mengdene som er ryddet opp finner du under Nasjonale mål, og indikatoren som gjelder forurenset sjøbunn.

Undersøkelser og opprydding ved skipsverft

De 100 antatt mest forurensede skipsverftene langs norskekysten er undersøkt for å finne ut mer om miljøtilstanden på land og i sjøbunnen. Der undersøkelsene viser behov for tiltak, pålegges verftet å utarbeide og å gjennomføre tiltakene.