Elvesandjeger

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Elvesandjegeren er sterkt trua. Derfor ble det i 2009 utarbeidet en handlingsplan for å sikre at arten overlever langs de fem vassdragene der den fortsatt finnes. Et mål er også å øke den norske bestanden. Elvesandjegeren ble i 2011 utpekt som en prioritert art etter naturmangfoldloven.

Liten bestand av elvesandjeger

Elvesandjeger er registrert kjent fra åtte norske vassdrag på Østlandet, Møre og Romsdal, Trøndelag og Finnmark. I flere av disse vassdragene er den ikke gjenfunnet. I dag kjenner vi til sikre bestander av elvesandjeger langs de fem vassdragene Gaula, Glomma, Gudbrandsdalslågen, Altaelva og Karasjokka.

Kartet viser forekomster av elvesandjeger langs Karasjokka i Finnmark. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere. Klikker du på ett av de grå symbolene får du opp informasjon om forekomsten.

Truet og prioritert

Elvesandjegeren har liten bestand og lever på få lokaliteter i Norge. Bestanden har i lengre tid vært i tilbakegang i Skandinavia og er vurdert som sterkt truet i den norske rødlista fra 2015.

I 2009 kom den nye naturmangfoldloven. Loven gir mulighet til å prioritere enkeltarter, for å gi artene og deres leveområder bedre beskyttelse. Elvesandjegeren var blant de åtte første artene som våren 2011 ble utpekt som en prioritert art. Når en art blir prioritert, skal det bidra til at arten og dens genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at arten forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder.

Vassdragsregulering og inngrep langs elvebreddene

Mange insektarter som lever på elvebredder er truet både i skandinavisk og europeisk sammenheng. Totalt 90 rødlistearter, hvorav nesten halvparten biller, er knyttet til disse sårbare naturområdene, der elvesandjegeren er en typisk art (karakterart). Elvesandjeger er en av de få insektartene som er særskilt sikret i Norge i dag.

Vassdragsregulering er en viktig årsak til at elvesandjegeren har gått tilbake, fordi mangelen på naturlige vannstandsendringer medfører mindre nydannelse av leveområder og hurtigere gjengroing.

Inngrep langs elvebreddene, som elveforbygninger (kanalisering), veibygging, oppdyrking, masseuttak og så videre kan virke ødeleggende på leveområdene, samtidig som færre arealer vil være tilgjengelige for nye leveområder. Tråkk og motorisert ferdsel langs elvebreddene, samt uregulert innsamling av individer, kan også være negativt.

Fredning og handlingsplan for elvesandjeger

I 2011 ble elvesandjeger en prioritert art med økologisk funksjonsområde, noe som blant annet innebærer at både arten og dens leveområder er sikret mot ødeleggelse. I små avgrensede områder er bruk som tar hensyn til elvesandjegerens leveområder tillatt.

Det er også etablert en egen tilskuddsordning for aktiv skjøtsel og andre tiltak knyttet til prioriterte arter og deres økologiske funksjonsområder som grunneiere, rettighetshavere, kommuner og organisasjoner kan søke på. Denne forvaltes av fylkesmennene.

Elvesandjeger som prioritert art

Første del av handlingsplanen for elvesandjeger omfatter en grundig kartlegging i vassdragene hvor vi arten fortsatt finnes. Øvrige tiltak er blant annet å fjerne småskog og elvebreddevegetasjon for å hindre gjengroing i utvalgte områder, særlig der hvor lokalitetene trues av fremmede arter som lupiner.

Det er Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som har hatt ansvar for oppfølging av handlingsplanen. Fylkesmannen har også skissert et opplegg for videreføring av handlingsplanen.